Krystallstruktur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Krystallgitter i NaCl, vanlig koksalt (halitt)

Krystallstruktur er krystallenes indre bygning. Strukturen til et krystallinsk stoff er definert ved krystallgitter og basis.

Innhold

1 Krystallgitter
2 Basis
3 Symmetri
4 Eksterne lenker

[rediger] Krystallgitter

Krystallgitteret er en tredimensjonal modell over symmetrien og geometrien i en krystall. Hvis en tar utgangspunkt i et bestemt punkt i gitteret, vil en finne andre punkter i strukturen som er identisk med utgangspunktet. Dersom en så forbinder alle nabopunkter i det tredimensjonale nettet, har en avgrensa krystallens enhetscelle eller elementærcelle. På figuren er en enhetscelle inntegna i blått.

Franskmannen Auguste Bravais har vist at det finnes et endelig antall ulike enhetsceller - nemlig 14. Sju av dem er enkle gitter (Bravaisgitter), mens de øvrige sju har en mer komplisert oppbygning. Med utgangspunkt i Bravaisgitrene klassifiseres krystaller i sju krystallsystemer.

[rediger] Basis

Basis i en krystallstruktur er de ionene som er satt inn i krystallgitteret i det foreliggende stoffet. Fordi basis har en dårligere symmetri enn gitteret, har krystallstrukturen i et stoff en dårligere symmetri enn gitteret. Basis består minst av ett atom, men kan også bestå av tusenvis av atomer, som i proteinkrystaller. I koksalt består basis av ett Na⁺- og ett Cl^--ion.

[rediger] Symmetri

Krystallene oppviser på grunn av sin krystallstruktur ulike former for symmetri som kan observeres visuelt. Symmetrien kan beskrives ved symmetriplan, symmetriakser og symmetrisentra. Et symmetriplan deler en krystall i to deler, slik at de to delene speiler hverandre gjennom planet. Dersom krystallen har en akse som ligger slik at krystallen tar seg likedan ut (sett fra en fast vinkel) flere ganger mens den roterer omkring aksen, taler vi om en symmetriakse. Ulike krystaller kan ha totallige, tretallige, firtallige eller sekstallige symmetriakser - alt etter hvor mange ganger de gir det samme bildet som utgangsstillingen. Når en krystall har to flater som ligger symmetrisk om et punkt i midten av krystallen, har den et symmetrisentrum.