Kvantesammenfiltring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvantesammenfiltring (eng. quantum entanglement) er et kvantemekanisk fenomen, hvor to eller flere kvantemekaniske objekter må beskrives som en helhet, selv om de flyttes til ulike steder i rommet. For å lage en sammenfiltret tilstand må objektene ha en felles fortid og det kan dermed ikke spontant oppstå sammenfiltring mellom objekter som allerede er lang fra hverandre. Sammenfiltringen ødelegges veldig lett av vekselvirkninger og støy fra omgivelsene. Forsøk må dermed gjøres svært raskt eller ved lave temperaturer, ned mot det absolutte nullpunkt.
Eksempler på sammenfiltrede systemer er spinnet til de to nye atomkjernene fra en spaltet kjerne, eller polarisasjonsretningene til lys som splittes i en polarisator. Kvantesammenfiltring kan utnyttes på flere måter, blant annet til kvanteteleportasjon, kvantekryptering og kvantedatamaskiner.
Kvantesammenfiltring er viktig i forhold til tolkning av kvantemekanikken. F.eks. blir det brukt i Alain Aspects berømte test av Bells ulikheter, som viste at det ikke finnes skjulte variable i kvantemekanikken.
[rediger] Se også
- EPR-paradokset
- Bells ulikheter
- Aspect-eksperimentet
