Løe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Løe er en selvstendig bygning eller et rom i en større driftsbygning. Ei løe er til lagring av høy eller annet tørrfor til husdyr, og for lagring av korn før det blir tresket.
I det førindustrielle jordbruket hadde gården mange hus, og det kunne være mange løer i et tun og på en gård. Den store løa i gårdstunet var først og fremst for å lagre kornnekene fram til treskinga. Kornløa kunne den også kalles. Bare i den grad det var plass ble denne løa også brukt til å lagre for. Det var som regel egne forløer - noen plassert i tunet, andre var uteløer og plassert vidt omkring i gårdens utmark, på setra, i skogen eller på fjellet. I tunet kunne det være spesielle løer for høy hestene skulle ha i våronna.
Det er i dag vanlig å forveksle betegnelsen løe med låve. Låven var først og fremst stedet man tresket korn. Låven kunne også være et eget hus. I nyere tid har låven blitt et rom i gårdens store driftbygning, og selve bygningen kan kalles både uthus, løe, låve eller fjøs.
Gresset ble slått og tørket ute og transportert til løa som tørrhøy med hest og kjerre eller på rygg.
I nyere tid ble løa plassert lett tilgjengelig for den som skulle hente høy til dyra. Slik var det ikke nødvendigvis i eldre tid. Mange steder i landet var sulteforing av dyra i vintersesongen en realitet. Uansett gjaldt det å rasjonere høyet ut i passelige porsjoner. Nappekroken var et viktig redskap i løa; den ble brukt til å dra høyet løs, og høystålet skulle hele tiden ha loddrett kant. På den og den dato skulle man ha kommet så og så langt av høyavlingen. Det gjaldt å ha kontroll om foret skulle vare til dyra kunne slippes ut.
Bruken av tørrhøy har minsket i norsk landbruk de siste 50 år. Etter krigen ble det etterhvert vanlig med ensilering, dvs. nedlegging av utørket høy blandet med silosyre i et rørformet loddrettstående bygg som kalles en silo.
Etter ca 1990 er siloene avløst av rundballene som består av nyslått gras (høy) som rulles i plast sammen med silosyren. Rullen tettes og lagres ute til senere bruk.
Løa var en dominerende bygningstype i det norske kulturlandskapet. De forfaller fordi det ikke lenger er bruk for dem, enten gården fremdeles drives, eller den er nedlagt.
