Landemerke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landemerke var opprinnelig en nevnelse brukt om et punkt på land som man kunne styre etter når man var ute på sjøen. Brukt på denne måten ble de kalt méd og var deler av det gamle kystnavigasjonssystemet fra før fyr og sjømerker ble vanlige langs kysten.
Mange draft(sjøkart) er utstyrt med tegninger av landemerker slik de sees fra havet. Det gjelder både typiske fjell og fyrtårn.
I dag blir ordet mye brukt om iøynefallende bygninger og landformasjoner som man kan se fra lang avstand, også når man er på land. Eksempler på slike landemerke er Eiffeltårnet i Paris og Frihetsgudinnen i New York.
Andre kjente landemerker er de hvite klippene ved Dover, kirketårnet på Mont-Saint-Michel, forskjellige fyrtårn og karakteristiske fjellformasjoner som Alden i Sogn, Hårteigen på Hardangervidda, Nordkapp i Finnmark og Torghatten i Nordland.