Lars Magnus Ericsson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars Magnus Ericsson, L. M. Ericsson, født 5. mai 1846 på Norrtomta gård, Värmskog, Värmland, død 17. desember 1926 på Hågelby gård, Botkyrka, Stockholms län; svensk oppfinner og industrimann, grunnlegger av Telefonaktiebolaget LM Ericsson. Han var sønn til Erik Eriksson (1804-1858) fra Vegerbol, Värmskog, og Maria Jonsdotter (1810- før 1859) fra Mosterud, Stavnäs.
Ericsson ble født i Värmskog og vokste opp i den lille bygda Vegerbol, mellom Karlstad og Arvika. Da han var 11 år døde hans far og Ericsson måtte begynne å arbeide. Han arbeidet som rallar og gruvearbeider, både i Sverige og Norge. I 1867 flyttet familien til Stockholm og han tok arbeid hos Öller & Co som for det meste laget telegrafutrustning. Efter seks år fikk han takket være sine ferdigheter stipend for å fortsette å utdanne sig utenlands. Han reiste til Sveits og Tyskland, blant annet arbeidet han hos Siemens og Halske.
Da han i 1876 vendte tilbake til Sverige grunnla han og en kamerat fra Öllers & Co, Carl Johan Andersson, et lite mekanisk verksted. De holdt til i et tidligere kjøkken på ca 13 m² på Drottninggatan 15 i det sentrale Stockholm. Til å begynne med sysslet de med tilvirkning av matematiske og fysiske instrumenter, men snart begynte man å lage sin egen variant av telefonen. I 1883 begynte man å samarbeide med Henrik Tore Cerdergren, grunnlegger av Stockholms allmänna telefonaktiebolag, og Ericssons firma begynte å vokse ordentlig, til hva vi i dag kjenner som Telefon AB L.M. Ericsson.
Se Ericsson før mer historikk om føretaget.
I 1900 trakk Lars Magnus Ericsson seg tilbake fra selskapet, han var da 54 år. Han beholdt sine aksjer fram til 1905, da han solgte dem.
[rediger] Pensjonist
Han slo seg ned på Alby gård i Alby, Botkyrka kommun, hvor han skapte et mønsterjordbruk. Hans låve var storslått og moderne, med telefoner og fine oppfinnelser. Den finnes fremdeles og er i dag ombygget til kulturhuset Subtopia. Der finnes blant annet Cirkus Cirkör og en rekke opplevelses- og mediaselskaper.
I alderens høst lot Ericsson bygge Hågelby gård, Botkyrka kommun, dit han siden flyttet. Hågelby gård finnes fremdeles og er en stor og vakker opplevelsepark.
Det har blitt sagt at Ericsson var en krevende person, som ikke likte all publisitet rundt sin person. Han var dypt respektert av sina ansatte. Han var en motstander av patenter, da mange av selskapets produkter ikke hadde vært mulig å produsere om patentlovgivningen hadde vært mer effektiv. Han brød seg ikke om at et norsk selskap kopierte hans telefon, og hans egen telefon var stort sett en kopi av Siemens ditto. Hadde lovgivningen vært mer effektiv, hadde Bell kunnet patentbeskytte telefonen i hele verden, noe han nå ikke kunne. Fra begynnelsen trodde Ericsson ikke på at de store massene av mennesker skulle være interessert i å eie en telefon, han så på den som en leke for overklassen.
Lars Magnus Ericsson døde i 1926 og ble begravet på kirkegården ved Botkyrka kyrka i Botkyrka, sør for Stockholm. Hans grav ble ikke merket med gravstein.
