Leken går videre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Leken går videre er en roman av Ernst Orvil, utkommet på Gyldendal i 1952. Romanen er på 156 sider og er Orvils ellevte.

Orvil bruker i Leken går videre en allvitende forteller som kjenner flere av personenes indre, og som i tillegg for egen regning kommenterer personene og begivenhetene. Det er avsnitt av essayistisk karakter, som handler om «leken» i livet, dvs. hvordan det sosiale spillet mellom menneskene fortoner seg: «Kampen om likevekten i livet er uten hensyn. Hver og en søker sin egen likevekt. Derfor blir kampen om likevekten en kamp mellom mennesker istedenfor en kamp inne i hver enkelt. Det blir en avgjørelse mellom mennesker istedenfor en avgjørelse i mennesket. Og leken går videre -» Stundom kan utsagnene få et aforistisk preg: «Men braket er ikke til i og for seg. Det fødes i hørselen.»

Orvils lyriske evne kommer godt til uttrykk i romanen. Han unngår konsekvent det allminnelige og banale i uttrykksmåten, og gjør i særlig grad bruk av allitterasjon som virkemiddel.

[rediger] Handling

Erik og Hjertrud driver en gard et sted på Østlandet, ikke langt fra hovedstaden. Deres store sorg er at de ikke kan få barn. Etter seks års ekteskap byr Hjertrud seg fram for gardskaren Anders, og blir med barn. Etterpå forlanger hun at Anders skal dra fra garden. Anders reiser, men kommer etter en stund tilbake. For annen gang blir Hjertrud med barn, og på Hjertruds bud må Anders reise.

Sønnene Arild og Bent viser seg å bli ganske ulike. Bent er tung og stødig, går ikke på dans, men interesserer seg for bergarter og fossiler. Arild har et flyktig sinn, og blir ikke avkrevd mye arbeid på garden. Faren har en gang da han ble redda opp av en råk gitt Gud det løftet at Arild skal bli prest, og det løftet tenker han å holde. Arild blir sendt til byen til teologiske studier, men studiene ender i utskeielser både med hensyn til livssyn og livsstil, og han blir en belastning på familieøkonomien. Når det er forbi med teologien, finner Arild ut at han vil til teateret. Her seg det ut til at han har funnet det rette for seg; hans hang til det uegentlige og forstilte folder seg ut ved teateret, og han gjør en slags karriere.

Bent blir hjemme, og må ta av for farens og moras stigende vanskeligheter. En periode omgås han Hild, som er datter av Anders. Anders har i mellomtida slått seg stort opp på skogspekulasjon og sagbruksdrift, og er blitt en kakse i bygda. Bare Hjertrud vet at Bent og Hild er halvsøsken, og når hun tror at de to er i ferd med å utvikle et forhold, får hun det for seg at Hild må vekk.

Faren har bare hatt uhell i sine økonomiske disposisjoner; han må selge skogen og snart er garden pantsatt til opp over pipa. Erik ser i et forvirret øyeblikk Anders som den som er skyld hans egne ulykker, og en måte å ramme Anders på, er å ta fra han noe han har kjær.