Lendmann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lendmann er en vasalltittel fra vikingetiden og middelalderen for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til adelen i Norge. Under Magnus Lagabøte fikk de norske lendmennene tittelen baron.