Leonardo Conti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leonardo Conti (født 24. august 1900 i Lugano, død 6. oktober 1945 i Nürnberg) var en sveitsiskfødt tysk lege og nasjonalsosialistisk politiker. Han var rikshelsefører, president for Reichsärztekammer, leder for Nationalsozialistischer Deutscher Ärztebund, statssekretær i innenriksministeriet, Obergruppenführer (general) i SS og sjef for Hauptamt für Volksgesundheit.
Han ble født i den italienskspråklige delen av Sveits som sønn av en sveitsisk far og en tysk mor. Hans mor, Nanna Conti, var riksjordmorfører under nasjonalsosialismen. Han studerte medisin i Tyskland og deltok i Kapp-Putsch i 1920. Han ble medlem av SA i 1923 og ble deres første lege. Han tok doktorgraden i 1925 med avhandlingen Über Weichteilplastik im Gesicht. Han etablerte seg som almenlege i 1927.
I 1933 ble han medlem av SS og ble utnevnt til preussisk statsråd av vennen Hermann Göring. I 1939 ble Conti rikshelsefører og statssekretær, og i 1944 ble han så utnevnt til SS-Obergruppenführer.
Etter krigen skulle han stilles for retten på grunn av sin deltagelse i eutanasiprogrammet, men tok sitt eget liv den 6. oktober 1945.
