Likestilling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Likestilling er den ideologiske ideen om at alle skal ha lik stilling i samfunnet.
Likestilling er blant annet aktuelt på områdene kjønn, rase, religion og seksuell orientering.
Dette innebærer blant annet for kjønn at:
- Begge kjønn skal få slippe til i arbeidslivet og i alle stillingstyper.
- Begge kjønn skal være representert likt i alle maktsentra som f.eks. regjering, storting, bedriftsstyrer og utvalg.
- Begge kjønn skal få omtrent lik lønn for likt arbeid.
- I barnefordelingssaker skal kvinner og menn i like stor grad bli idømt foreldreansvaret for barna.
- At begge kjønn må utføre samfunnstjeneste, som f.eks. militærtjeneste.
Et virkemiddel for å oppnå likestilling er kvotering. En skiller mellom radikal og moderat kvotering. Moderat kvotering innebærer at av to like kvalifiserte søkere, velger en kandidaten som representerer det underrepresenterte alternativet. Radikal kvotering innebærer at en velger en mindre kvalifisert kandidat fra det underrepresenterte alternativet fremfor den beste kandidaten uansett. Kvotering begrunnes med at representanter for det overrepresenterte alternativet har større sjanser for å bli valgt, som følge av institusjonell reproduksjon.
Det er ennå langt igjen til det er tilnærmet lik kjønnsfordeling i en rekke yrkessektorer. Dette gjelder særlig for såkalt klassiske kvinne og mannsyrker, som omsorgsyrker og tungindustri. Pr. 2003 tjente kvinner med grunnskolen 86,7% av det menn med samme utdanning gjorde, kvinner med videregående skole tjente 86,2 % av det menn med samme utdanning tjente, kvinner med 1-4 års universitetsutdanning tjente 80,2% av det menn med samme utdanning gjorde, mens kvinner med over 4 års universitetsutdanning tjente 82,8% av det menn med samme utdanning gjorde. (kilde: Statistisk sentralbyrå) Militærtjenesten er fremdeles bare pålagt menn, men barnløse kvinner over 30 år kan innkalles til militærtjeneste.
Det er enda mye som må gjøres for å kunne si at det er likestilling, eksempler på kjønnsdiskriminering i dag er: Pålagt militærtjeneste for menn. Menn må betale mer i forsikring for bil enn kvinner. Kvinner tjener mindre enn menn for samme jobb, selv om dette kun er et lite fåtall. Menn får høyere straff enn kvinner for samme forbrytelse. Jenter får høyere karakterer enn gutter i gymfaget for samme resultater. Fokus på likestilling for menn er nærmest ikke-eksisterende.
[rediger] Bakgrunn
I de fleste kulturer har mannen historisk sett fungert som familiens overhode. Likevel har det eksistert samfunn med kvinnelig ledelse. Det finnes også eksempler på fiskersamfunn i moderne tid der kvinner har bestyrt samfunnsøkonomien i lokalsamfunnet. Likestilling mellom kjønnene ble aktuelt i de vestlige land på 1970-tallet etter at kvinner i tiden etter andre verdenskrig hadde kommet inn i arbeidslivet utenfor hjemmet, som en følge av at de fleste arbeidsgivere betalte dem lavere lønn med den begrunnelse at mannen i familien hadde større utgifter enn kvinnen. Dette gikk særlig ut over kvinnelige hovedforsørgere.
