Lokalbedøvelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Importert artikkel: Artikkelen er importert og fortsatt ikke ferdigstilt. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Aktuelle bidrag er påføring og korrekturlesing av iw-lenker, eksterne lenker, lenker til og fra andre artikler og kategorisering. Se redigeringshistorikken for detaljer. Når siden er ferdig wikifisert og i samsvar med stilmanualen for helse fjernes denne malen.

Lokalbedøvelse er et tiltak for å hindre smerte, vanligvis ved inngrep på et lite område av kroppen. Det er som regel snakk om innsprøytning med en sprøyte av et middel som virker lokalbedøvende ved å lamme nerveender eller nervefibre. Der huden er tynn, kan det brukes salve med et lokalbedøvende middel.

Et av de vanligst benyttede lokalbedøvende stoffene er lidocain.

Det er vanlig å tilsette adrenalin i injeksjonsvesken for å trekke sammen blodårene i området. Da vil bedøvelsen vare lenger fordi det tar lengre tid for blodet å skylle vekk bedøvelsen. Adrenalin vil også gi mindre blødning under inngrepet.

Slike sprøyter settes som regel av leger, tannleger eller annet kvalifisert personell. Det brukes blant annet ved inngrep på enkelte tenner, ved fjerning av føflekker og ved sying av sårskader.

Lokalbedøvelse har også vært brukt i ømme muskelpunkter, og blandet med kortisonpreparater i betente senefester.

En lokalbedøvelse varer fra 15 minutter til nesten en time.

En litt mer omfattende bedøvelse er ledningsanestesi, eller blokkanestesi, da injeksjonen settes slik at det legges mye lokalbedøvelse rundt en nerve som forsyner et litt større område med nerveender. Mens virkningen av lokalbedøvelse kan komme innen et minutt, kan ledningsanestesien ta bortimot et kvarter før den virker.

Ved inngrep på framsiden av øyet, øyelokkene eller tårekanalene kan det dryppes lokalbedøvelse i øyet. Den vanligste substansen for dette kalles oxybuprocain.