Louis Saint-Laurent
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Louis Stephen St. Laurent, (Saint-Laurent eller St-Laurent på fransk, døpt Louis-Étienne St-Laurent) (født 1. februar 1882, død 25. juli 1973) var en canadisk jurist og den tolvte statsminister i Canada. Louis Saint-Laurent var sønn av en fransk-canadisk mann og en irsk kvinne, han ble født og vokste opp i provinsen Quebec, og behersket både engelsk og fransk. Han studerte jus og var ferdig utdannet i 1905, praktiserte som advokat frem til 1914 og ble da utnevnt til professor i i jus ved Université Laval.
I begynnelsen av andre verdenskrig ble Louis Saint-Laurent overtalt til å gå inn i regjeringen, han fikk et spesielt ansvar for at rekruttering av soldater ikke skulle skape tilsvarende polarisering mellom Quebec og de andre provinsene som rekrutteringen under første verdenskrig hadde ført til.
Etter krigen var vunnet fikk Louis Saint-Laurent ansvar for utenrikspolitikken, og representerte Canada ved etableringen av FN. Han var en tidlig talsmann for at verdensorganisasjonen skulle disponere sine egne soldater, noe hans etterfølger Lester B. Pearson fikk satt ut i livet under Suezkrisen i 1956.
[rediger] Eksterne lenker
- Biografi fra «Dictionary of Canadian Biography Online» (engelsk)
- «Uncle Louis and Canada's Golden Age», fra det Canadiske kringkastingselskapet CBC (engelsk)
| Forgjenger: William Lyon Mackenzie King |
Canadas statsminister |
Etterfølger: John Diefenbaker |
