Luftvåpen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luftvåpen er en samlebetegnelse på våpen som bruker trykkluft til å avfyre et prosjektil.
Det mest vanlige i Norge er .177 kaliber (4,5mm) og .22 kaliber (5,5mm).
Innhold |
[rediger] Fremdriftstyper
Det finnes tre fremdriftssystemer.
[rediger] Manuell
Med manuelle luftvåpen så må brukeren bruke muskelkraft på å lade fremdriftsenergien i våpenet. Dette kan være en fjær som spennes opp eller en tank brukeren pumper opp (pump-action)
[rediger] Gass
Gassvåpen fungerer ved å plassere en gassbeholder inni våpenet. Dette blir da drivgassen som våpenet bruker til å sende kula ut av løpet. Dette muligjør for å konstruere halv-automatiske luftvåpen. Altså at våpenet er klar til avfyring direkte etter et skudd uten at brukeren må mate\lade våpenet på nytt.
Gassvåpen kan også ha, eller få ettermontert, gassventiler som muligjør for tilkobling til trykkluftsslange. Dette passer bra for tivolier som for eksempel Tusenfryd der de besøkende i parken kan skyte på blinker og vinne premier. Dette systemet består av en trykkluftsenhet som plasseres for eksempel bak i skyteboden. Denne består av en tank og en kompressor som opprettholder et fast lufttrykk i tanken. Mange skyttere ønsker også å bruke dette systemet på skytebanen slik at de kan fyre av flere tusen skudd uten å måtte bytte gassbeholder i våpenet.
Det som også er positivt med gassvåpen er at de kan lages med fokus rundt utseendet. De kan altså lettere bli designet til å se identiske ut med "ekte" våpen.
De fleste konkuransevåpen som bruker gass, har en beholder som festes under løpet på våpenet. Denne beholderen inneholder gass, som kan brukes til å avfyre mellom 200 til 300 skudd. Co gass er den gassen som brukes i disse våpnene også kalt kullsyregass. Våpnene som bruker dette til fremdrift kan ha enkel og 5 skudds magasin.
[rediger] Trykkluft
Disse er nesten like som gassbeholdere, men inneholder luft i stedet for gass. Flesteparten av nye konkurransevåpen i dag bruker trykkluft i stedet for CO2 gass (kullsyregass). Det brukes kompressor eller manuell pumpe for å fylle beholderne med. På samme måte som ved bruk av CO2. Man trenger ikke å plassere beholderne inne i våpenet, men festes normalt under løpet. Da blir den med å stabilisere våpenet. Våpnene kan ha opptil 5 eller enkeltskudd. Det vil si at du legger i hvert skudd, men trenger ikke fylle på ny luft. På en beholder kan man skyte bortimot 200 til 300 skudd.
[rediger] Våpentyper
Det finnes flere ulike våpentyper og de faller under tre kategorier.
[rediger] Geværer
Geværer er best egnet for lang-distanse skyting og er mest presise. Geværene dominerer også når det kommer til anslagsenergi og munningshastigheter. De kan enten lades manuelt med kuler for hånd eller så benytter de magasiner.
[rediger] Pistoler
Pistolene er enten drevet av gass eller så spennes de opp manuelt for å lage trykk. Gassdrevne er som oftest matet med magasiner som inneholder flere kuler. Gassdrevne pistoler har beholdere som inneholder enten CO2 eller trykkluft.
[rediger] Maskinpistoler
Disse pistolene er utstyrt med en mekanisme der våpenet automatisk henter en ny kule fra magasinet og skyter denne ut igjen etter hvert skudd. Dette blir da en syklus. Syklusene går så fort at det lett kan avfyres 10 skudd i sekundet. Disse våpenene er ikke så vanlige i Norge, men de er lovlige med samme restriksjoner som på øvrige luftvåpen. Brukeren trenger bare å holde inne avtrekkeren, og mekanismen vil ta seg av resten. Avtrekkeren fungerer da som en start og stopp funksjon for automat mekanismen.
Maskinpistoler som drives av gassbeholdere blir ofte veldig «late» og svake etter en rask skuddserie. Dette kommer av at gassen i beholderen blir avkjølt i kraftig grad. Og trykket vil minke. I slike våpen passer da trykkluft fremfor CO2.
[rediger] Ammunisjonstyper
Til de respektive kalibrene finnes det flere ulike typer ammunisjon. Kulene kan være flate, hule, runde eller spisse i tuppen - alt etter hvilket formål man skal bruke våpenet.
I tillegg finnes det piler man kan lade geværene med for dart skyting på dartskive. Det finnes også piler som kan fylles med en væske som blir injisert i målet. Som for eksempel bedøvelsespiler for bruk i dyreparker, der man ikke vil skremme og opprøre de andre dyrene med smellet som en tungrifle ellers ville avgitt. Slike piler er forbudt i Norge med tanke på at det kan misbrukes med dødelige væsker. Men de kan kjøpes på spesielle vilkår, som for eksempel nevnte eksempel i dyreparker. Luftvåpen har blitt brukt i militære operasjoner før. Soldater som skal fange et viktig mål uten å drepe vedkommende bruker .177 piler fylt med bedøvelse. Målpersonen blir truffet av pilen og vil ikke høre hvor det kom fra pga lydløsheten i luftvåpenet, og vil da heller ikke kunne skyte tilbake før han\hun segner om og sovner.
- Flatkuler. Disse kulene har en flat tupp som gjør at man får et renere skuddhull i målet. Disse kulene er å foretrekke for skyting på papp eller papirblinker.
- Standardkuler. Disse kulene har en rundt tupp og passer til generell skyting. De er ganske universale i sitt bruksområde og kan brukes til det meste.
- Spisskuler. Disse kulene er laget for høye hastigheter. Disse kulene har en spiss eller en tagg i tuppen som gjør dem mer aerodynamiske. I tillegg så gjør spissen at kula kan trenge lenger inn i målet. Som for eksempel ved skyting på treverk.
- Hultupp. Disse kulene er laget for å få så mye kraft overført i treff-øyeblikket som mulig. Når de penetrerer et mål så vil de ekspandere litt slik at de ikke går igjennom målet. Målet har da absorbert all kraften i kula. Disse kulene passer for myke mål som skyttergelé og myk plast.
- Jaktkuler. Disse kulene er laget for å jakte på små dyr og drepe dem. Som for eksempel mus, rotter, skadefugler etc. De består av en plastfóring som ligger rundt en ståltupp. Plastfóringen er til for å skåne løpet, der en stålkule ellers ville slite ut løpet veldig fort. I det en jaktkule treffer et mål så vil plastdelen stoppe mens ståltuppen vil fortsette inn i målet. Ståltuppen er til for å få et hardt prosjektil som ikke deformerer seg. Hele kraften i våpenet blir da fokusert på et lite punkt som stålkula treffer.
- Bomullskuler. Disse kulene er for å rense løpet for urenheter og blyrester.
- Gummikuler. Disse kulene er for å krige med andre skyttere på lik linje med Paintball. Det er forøvrig veldig viktig å forsikre deg om at våpenet ditt er ladet med gummikuler før du skyter mot de andre. Alle må bruke verneutstyr for vitale punkter på kroppen.
- Piler. Som nevnt så er piler laget for å skyte dart eller bedøve andre dyr. Magasinladede våpen kan ikke avfyre piler.
- Fargekuler. Disse kulene er laget for å sprekke og tilføre en flekk med maling der kula har truffet. Disse kulene passer for konkurranseskyting der flere skyttere deler på en blink med hard overflate, der fargen kan identifisere hvem som traff hvor.
- Sfæriske kuler. Disse kulene er helt runde og er laget for leke-skyting der presisjonen ikke er så viktig. Ikke alle våpen kan lades med slike. Les instruksjonsboka på våpenet ditt om sfæriske kuler (såkalte «BB's») kan brukes.
[rediger] Bruk
Luftvåpen er ment for øvelse, lek på blink og noen ganger også skadedyrbekjempelse med spesiell ammunisjon til formålet. Luftvåpen blir også brukt til konkurranser.
[rediger] Øvelse og lek
Mange erfarne sportsskyttere innen tungvåpen liker ofte å øve med luftvåpen grunnet billig ammunisjon, god tilgjengelighet og lite krav til vandel for eierskap. Luftvåpen er også egnet for barn, men da er det viktig at en voksen overvåker aktiviteten. Ifølge Våpenloven så er eieren av luftvåpenet ansvarlig for konsekvensene rundt bruken av våpenet. Luftvåpen passer for enkel øvelse på blink fra 5 til 100 meter avhengig av munningshastigheten og presisjonen på våpenet.
[rediger] Skadedyrbekjempelse og småjakt
I Norge er det IKKE tillatt med luftvåpen til jakt. Luftvåpen blir av og til brukt til skadedyrbekjempelse, men da med politiets tillatelse.
Luftvåpen brukes i enkelte land til jakt på små dyr som harer, grevlinger osv. Men da er .22 kaliber luftvåpen å foretrekke. I USA finnes det luftvåpen som bruker kuler fra kruttladede våpen. Der er det tillatt å jakte på hjort med luftvåpen. Da brukes det som regel 9mm ammunisjon. Kaliberet avgjør også anslagsenergien.
Man får kjøpt spesiell ammunisjon til dette formålet. Dette pleier å være kuler som består av plastforinger med ståltupp for å gi maksimal anslagseffekt og penetrering
[rediger] Sikter
Luftvåpen benytter mye av de samme siktemetodene som på ordninære skytevåpen.
Kornsikte, siluettsikte, optisk sikte, kikkertsikte, rødpunktsikte, nattsikte (Night-vision), og lasersikte er de vanligste.
Geværene er ofte utstyrt med såkalte Weaver spor som muligjør montasje av Weaver kompatibelt sikte. Man kan for eksempel sette på et hvilket som helst kikkertsikte som er laget med Weaverfester. Man kan faktisk da også ta kikkertsiktet fra en jaktrifle og montere i sporet på et luftgevær eller gassgevær så lenge kikkertsiktet er laget med weaver spor. Det finnes flere andre ting med weaverfester. Dette kan være kraftige lykter, kameraer, hodestøtte for behagelig hvile av nakken under skyting eller håndtak for å bære våpenet behagelig i hånden mens man går rundt på skytterområdet.
Pistolene pleier å ha kornsikte som sine tyngre kruttladede storebrødre. Men i likhet med ordninære pistoler så kan også luftpistoler og gasspistoler påmonteres andre siktemidler. Dette avhenger sterkt av produsent. En gasspistol som er en direkte kopi av en ordninær pistol kan påmonteres utstyr som egentlig er laget for originalen.
[rediger] Loven
Ifra 2001 til 2005 var det forbudt med luftvåpen med større kaliber enn 4.5mm. I et brev av 20 april 2005 til Politidirektoratet meddelte Justisdepartementet at denne loven var opphevet med øyeblikkelig virkning. Loven ble opphevet pga manglende notifikasjon til EU/EFTA. Det er grunn til å tro at en liknende lov vil bli iverksatt snarest.
Ellers så sier våpenforskriften: § 2-15 om Luft og fjærvåpen:
Våpenloven § 29 første ledd om 18-års aldersgrense gjelder også ved overlatelse av luft- og fjærvåpen herunder luftvåpen drevet med gass, paintballvåpen og air soft gun.
Det er forbudt uten politimesterens tillatelse å eie eller inneha luft- og fjærvåpen (herunder luftvåpen drevet med gass) som har grovere kaliber enn 4,5 mm. Kravet om ervervstillatelse gjelder ikke for paintballvåpen. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på luft- og fjærvåpen som er ervervet før 1. januar 2001.
Tillatelse som nevnt i foregående ledd kan bare gis til den som fyller våpenlovens krav til vandel og personlige egenskaper. For øvrig må behovet for luft- og fjærvåpen ikke godtgjøres nærmere. Politimesteren kan gi dispensasjon fra 18-årskravet på de vilkår som fremgår av § 2-1 annet og tredje ledd.
[rediger] Forskjellig tilbehør
En luftgeværskytter vil i likhet med andre skyttere sette pris på tilbehør til våpenet. Mye av disse tilbehørene finnes også til hagler, rifler og pistoler.
[rediger] Tilbehør for vedlikehold
Et luftvåpen trenger - i likhet med andre våpen - jevnlig vedlikehold for å opprettholde presisjon, driftsikkerhet og kraft. Det finnes spesiell ammunisjon som er laget for å rense og smøre løpet. Slike kuler er laget av bomull og er dyppet i våpenolje. Bomullspinner og spesielle pussepinner er et godt alternativ til å rense og smøre våpenet. Få urenheter ut av mekanismene og smøre kontaktflater mellom metalldelene for å unngå slitasje. Vedlikehold på luftvåpen foregår på samme måte som vedlikehold på øvrige våpen. For gassgeværer og gasspistoler så får man kjøpt spesielle gasspatroner som inneholder store mengder olje og rensemidler for å smøre delene som står for pneumatikken i våpenet. Her er det et triks å holde våpenet opp ned når man avfyrer slik at oljen kommer først ut av patronene. Ventiler, trykkkanaler og pakninger trenger jevnlig smøring og slike patroner sørger for det. Disse gasspatronene har lavere trykk enn normale patroner og egner seg derfor ikke hovedsakelig for generell skyting. Slike rensepatroner sørger derfor for god smøring men mindre kraft. Med vanlige patroner er det omvendt. De skal ikke vedlikeholde, de skal bare levere maksimal kraft bak kula.
Alle våpen trenger beskyttelse mot miljøpåkjennelser. Man skal helst smøre inn metallet på utsiden med en tynn film med våpenolje for å hindre metallisk kontakt med oksygen som i sin tur vil føre til rust.
[rediger] Tilbehør for behagelig skyting
Slikt tilbehør kan ettermonteres på våpenet og er laget for at bruken av våpenet skal være behagelig. Brukeren vil kanskje sette pris på kinnputer som monteres rundt kolben, øyeputer på kikkertsiktet så man kan hvile områdene rundt øyet mot våpenet mens man sikter eller det kan være stativer man kan sette våpenet på så man slipper å holde hele vekten på armene. Dette hjelper også på presisjonen da det bidrar til å holde våpenet stødig.
[rediger] Praktisk tilbehør
Man kan også få tak i fester på våpnene som er laget for å holde ammunisjon og annet utstyr når man skyter og for å gjøre det lett tilgjengelig når man står og lader våpenet. Om man for eksempel har en liten pung med kuler festet rundt løpet så trengs det bare en liten håndstrekning for å hente frem en kule og legge den i kammeret på våpenet istedenfor å måtte bøye seg ned og plukke opp. Innen paintball er dette populært da man ikke trenger å ta oppmerksomheten bort fra våpenet og omgivelsene for å lade våpenet.
Geværreimer er populært å bruke da dette muligjør for å slenge geværet på ryggen når man går lenger distanser uten å måtte holde våpenet for hånd. Det er forøvrig viktig å ha i tankene at våpenet aldri skal være skyteklart når du slenger det på ryggen. Særlig med tanke på at munningen vil være veldig nært bakhodet. Enten utlad det eller sett på sikringen først.
Pistolhylster er praktisk når man vil gå rundt på skytterbanen samtidig som man alltid har våpenet på seg. Hylsteret kan festes rundt låret, på skulderen eller i beltet og muligjør for rask tilgang til pistolen.
Gummiforing for kolben er et yndet ergonomisk hjelpemiddel. Det gjør så brukeren får bedre grep om våpenet og at våpenet sitter bra og ergonomisk i hånden.
[rediger] Arrangementer
Det finnes flere klubber i Norge som skyter med luftvåpen i tillegg til tyngre våpen. Oslo Pistolklubb skyter med luft og gasspistoler i tillegg til grovere kruttladede pistoler. Luftvåpen grenen her er beregnet for barn og unge som ikke er gamle nok til å kunne eie eget tungvåpen, eller voksne som vil øve seg med luftvåpen da disse er billigere i drift.
[rediger] Farer og skader ved uansvarlig bruk
I likhet med tungvåpen så kan luftvåpen være livsfarlig ved utuktig omgang. Ikke la barn, berusede eller uskikkede personer få bruke luftvåpen. Barn som skal skyte med tungvåpen eller luftvåpen må være under tilsyn av en person over 18 år, ifølge våpenloven (om barna skal skyte med tungvåpen så må den ansvarlige personen i tillegg ha tillatelse til å eie og bruke det respektive våpenet).
Luftpistoler kan føre til permanent ødeleggelse av øynene, kjøttsår med tilhørende blyforgiftning, mens geværer kan penetrere langt under huden og føre til indre blødninger eller dødsfall. Luft og gasspistoler kan også drepe om skuddet er velplassert. Ulykkeserfaring viser at geværer med munningshastighet over 180m/s kan penetrere kraniet og drepe den uheldige personen momentant eller gi alvorlige hjerneskader.
En ulykke som skjedde i USA på 80-tallet førte til at en gutt ble drept av en gasspistol. Kameraten hans skjøt mot han og traff han i øyet. Kula klarte å bore seg inn i hjernen og drepte gutten momentant.
[rediger] Sikkerhetsregler
Disse sikkerhetsreglene er til for å hindre utilsiktede, negative eller andre uønskede hendelser med våpen. De gjelder øvrige våpen som rifle, pistol, revolver, hagle og luftvåpen. Luftvåpen er ikke leketøy og kan drepe eller føre til alvorlige skader.
- Se alltid på våpenet som ladet og sikt alltid i trygge retninger. Se for deg at våpenet kan gå av utilsiktet når som helst.
- Se aldri inn i løpet på et våpen før du visuelt har forsikret deg om at våpenet ikke er ladd.
- Vis ansvarlighet under skyting. Pass på at målet klarer å stoppe kula fullstendig. (Med tanke på eventuelle mennesker, dyr eller materiell bak målet). Skal du skyte på brus og ølbokser etc. så sett opp en plate som kan stoppe kula bak boksene. Aldri skyt på harde overflater som stål, betong etc. Kula vil sprette tilbake og treffe skytteren eller annet som står i veien.
- Ikke hold fingeren på avtrekkeren før du vet du skal skyte. Ha alltid sikringen på når du legger ned våpenet.
- Ikke skyt med våpenet i nærheten av en person sitt øre. Selv om du ikke sikter på øret så kan bare smellet og trykkbølgen fra våpenet skade øret.
- Ikke bær eller bruk våpenet offentlig da mennesker og Politi kan misforstå situasjonen. Velg heller folketomme områder som skog, bakgård, etc. Skal du til og fra trening, verksted etc. med våpenet så skal det oppbevares skjult i en egen koffert, veske eller liknende i uladet tilstand. Med rifler, pistol og revolver skal en vital del fjernes fra våpenet under transport hvor denne delen skal oppbevares separat under transporten. Vitale deler kan være avtrekker, tennstempel, hane eller andre deler som hører til avfyringen.
- Oppbevar alltid våpenet utilgjengelig for barn og uautoriserte personer. Aldri oppbevar det i skyteklar tilstand. Er det vanskelig å oppbevare våpenet utilgjengelig for barn så kan man få tak i våpenlåser til de ulike modellene som sørger for at våpenet er ubrukelig. Slike låser kan også ha mulighet for å sikre våpenet fast i en stasjonær gjenstand, vegg eller liknende.
Alle våpenulykker kunne vært unngått om mennesker hadde fulgt disse reglene.
