Maglor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maglor: (også kjent som Den mektige Sanger) er en fiktiv fra person fra J.R.R Tolkiens bok Silmarillion. Maglor var andre sønn av noldofyrsten Fëanor og hans hustru Nerdanel, og ble født i Valinor under Valinors glanstid. Han var også den eneste gjenlevende av Fëanors sønner i slutten av boken.
Maglor ble med de andre noldoene i landflyktighet i Beleriand, og han slo seg til slutt ned i Maglorgapet rett vest for sin brors hjem på åsen Himring.
Maglor og hans bror Maedhros klarte rett etter Vredens Krig å stjele de to gjenværende silmarillene. Men på grunn av Noldoenes Dom, var de ikke lenger verdige til å holde stenene, istedet ble de påført uutholdelige smerter av dem. Maglor kastet derfor silmarillen i havet, og skal i følge legenden gå langs verdens strender og synge om sitt tap.
Maglor hadde seks brødre:
- Maedhros: den Høye.
- Celegorm den Fagre.
- Caranthir den Dystre.
- Curufin den Listige og Kraftfulle.
- Amrod og Amras( tvillinger).