Martin Martini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Martin Martini eller Martino Martini (født 1614 i Trient, død 6. juni 1661 i Hangzhou i Kina) var en ledende kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket fra 1643 til sin død som misjonær i Hangzhou, Shanghai og Ningbo. Han var en viktig person under den langvarige Ritestriden i Kina. Han var også jesuittermisjonens mest betydningsfulle geograf og kartograf.

Martini ble jesuitt den 8. oktober 1932, og kom til Kina i 1643. I 1648 ble han superior for jesuittresidensen i Hangzhou. I 1650 la han som prokurator for jesuittenes kinamisjon ut på en reise til Roma. Han reiste via Fujian og Filippinene, men i Batavia ble han i 1653 holdt som fange av hollenderne. Etter opphold i Bergen (vinterstormene hadde tvunget skipet opp til norskekysten), Hamburg, Amsterdam og Antwerpen kom han i slutten av 1654 til Roma. Der fremla han for Det hellige Officium to memoranda til forsvar for kristnes deltakelse i de kinesiske riter (Forfedrekulten og Konfuciuskulten). Grunnen til dette initiativ var det ritefiendtlige dekret som dominikaneren Juan Bautista de Morales hadde utvirket i Roma i 1645.

Den 23. mars 1656 besvarte Det hellige Officium de spørsmål pater Martini hadde fremlagt på positivt vis; det vil si, de kinesiske kristne fikk under bestemte betingelser likevel ta del i de kinesiske riter. Dermed hadde jesuittenes akkommodasjonsmetode i Kina fått romersk ryggdekning. (Dette dekretet ble så stående uten vesentlig motsigelse til 1693, da den apostoliske vikar msgr. Charles Maigrot i provinsen Fujian med strenge lokale forbud utløste ritestriden på nytt.)

Allerede før Roma i 1656 gav sitt positive dekret, hadde Martini reist tilbake til Hangzhou. Der bygde han en ny kirke. Noen år etter døde han. Før sin død hadde han ved sitt atlas Novus Atlas Sinensis i 1655 skapt det som i lange tider skulle være det nøyaktigste og mest fullstendige atlas over Kina.

[rediger] Verker

T'ien-chu li cheng (Om Guds eksistens og egenskaper).
Ling-hun li cheng (Om sjelens udødelighet).
Ch'iu yu p'ien (Om vennskapet, utdrag fra Cicero og Seneca), 1661.
Tai i luan (Tilbakevisning av læren om sjelevandring
Novus Atlas Sinensis, 1655.
Sinicae Historiae Decas prima, 1658.
De bello tartarico in Sinis historia, i quâ, quo pacto Tartari hac nostra aetate Sinicum Imperium invaserint ac fere totum occuparint, 1654
Brevis Relatio de numero et qualitate Christianorum apud Sinas, 1654, 1655