Matres lectionis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Matres lectionis (entall: mater lectionis) er et latinsk uttrykk som betyr lesningens mødre, og er navnet på en gammel metode for å indikere vokaler i hebraisk skriftspråk. Opprinnelig fantes det ikke vokaltegn i hebraisk skriftspråk, og da brukte man enkelte konsonanter til å indikere vokallyder, og disse ble kalt matres lectionis.
| Bokstav | Bokstavnavn | Vokallyd | Eksempel |
|---|---|---|---|
|
|
|
som oftest «a» | פארן Paran |
|
|
|
som oftest «a» (i slutten av et ord) | לאה Le'a |
|
|
|
«ō» eller «u» | יואל Jō'el ברוך Barukh |
|
|
|
«i», «e» eller «æ» | דויד Dawid |
(«ō» uttales som norsk «å», «w» uttales som engelsk «w»)
Konsonantene alef, he, waw og jod kan brukes for å indikere en vokallyd. Alef ble ikke systematisk brukt som en mater lectionis på hebraisk (slik som den ble på arameisk og arabisk), men den er av og til brukt for å indikere en vokal. He kan brukes til å indikere en vokal når den står i slutten av et ord.
Når et ord benytter seg av en eller flere mater lectionis bruker man benevnelsen plene (som på latin betyr «komplett») om ordet. Når ordet ikke benytter seg av matres lectionis så er det «mangelfullt», på engelsk defective. F.eks. det bibelske navnet David skrives som oftest «DWD» på hebraisk. Men det samme navnet kan også skrives «DWJD», der «J» indikerer vokallyden «i». Den sistnevnte skrivemåten er dermed plene.
Etter hvert forstod man at matres lectionis ikke var tilstrekkelig. Masoretene oppfant derfor vokalpunktene (niqqud), en type punktsetting som indikerer vokaler, og som tilføyes over, under og midt i konsonantteksten.
