Matrikkelskyld
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Matrikkelskyld har sin opprinnelse fra starten av 1500-tallet og ble opprettet for å kunne kreve inn skatt fra de enkelte eiendommer. Hver enkelt eiendom ble tildelt en matrikkelskyld, som skulle illustrere eiendommens verdi og avkastning. I prinsippet utgjorde matrikkelskylden ca. 1/6 av årlig avkastning på gården. Matrikkelskylden ble derfor ofte satt til huder, kalveskinn, geiteskinn osv, alt etter gårdens produksjon. Den kunne også være satt i tønner med korn eller fisk. Den tildelte skylden ble ført inn i matrikkelen, derav navnet matrikkelskyld. Matrikkelskylden fungerte også (inntil 1700-tallet) som en slags verditakst ved salg og arveskifte.
Matrikkelbetegnelse og matrikkelskyld ble revidert flere ganger frem til 1886, da någjeldende matrikkellov ble innført. Alle eiendommene i landet ble da samlet verdsatt til 500 000 skyldmark, og hver skyldmark var inndelt i 100 øre. Ut fra dette ble hver enkelt eiendom tildelt matrikkelskyld. Hver kommune ble inndelt i et antall gårdsnummer som igjen ble inndelt i bruksnummer (tidligere løpenummer). Når en eiendom ble delt, ble det opprettet et nytt bruksnummer under det gårdsnummeret den ble utskilt fra, og også matrikkelskylden ble delt.
Ved innføringen av «Delingsloven» i 1980 forsvant matrikkelskylden.
[rediger] Historiske matrikkelskyldbetegnelser
- - 1838 - Hud og kalveskinn (også andre tilsvarende betegnelser).
- 1838 til 1886 - Skylddaler, ort og skilling. (1 skylddaler = 5 ort. 1 ort = 24 skilling).
- 1886 til 1980 - Skyldmark og øre. ( 1 skyldmark = 100 øre).
[rediger] Konverteringer
Følgende konverteringer må bare ansees som veiledende, idet det ved hver matrikkelreform skulle foretas en selvstendig vurdering av den enkelte eiendom:
- 1 hud = 4 skylddaler.
- 1 skylddaler = 2 skyldmark.
