Max Brod
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Max Brod (født 27. mai 1884, død 20. desember 1968) var en østerriksk forfatter og komponist.
Han ble født i en jødisk tyskspråklig familie i Prag i den østerrikske provinsen Böhmen, hvor han studerte jus. Han fullførte studiet i 1907 og trådte inn i statstjenesten. Fra 1924 arbeidet han som kritiker for Prager Tagblatt. Han er mest kjent for sitt vennskap med Franz Kafka, som han møtte første gang i 1902. Da Kafka døde administrerte han hans eiendom og tok vare på hans upubliserte arbeider. Dette skjedde til tross for Kafkas ønske om at de skulle ødelegges. Han redigerte og publiserte senere Kafkas skrifter, og i 1937 skrev han den første biografien om vennen: Franz Kafka, eine Biograpie.
Han var ellers en meget fruktbar skribent og forfatter. Andre verker av Brod inkluderer Tycho Brahes Weg zu Gott (1916), Heidentum, Christentum und Judentum (1922), Reubeni, Fürst der Juden (1925), Biografie von Heinrich Heine (1934), Rassentheorie und Judentum (1936), Franz Kafkas Glauben und Lehre (1948) og Verzweiflung und Erlösung im Werke Franz Kafkas (1959).
Max Brod var også zionist, og ble i 1918 medlem av Jüdische Nationalrat. Han emigrerte med sin kone til Palestina i 1939, og døde i Tel Aviv.
Hans musikalske komposisjoner er lite kjent. De inkluderte sanger, arbeider for klaver og musikk for hans skuespill. Han oversatte noen av Leos Janaceks operaer, skrev en biografi om ham i 1924, og dessuten en studie av Gustav Mahler, Beispiel einer Deutsch-Jüdischen Symbiose (1961).
