Menighet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Menighet (av middelnedertysk menheit, fellesskap) er et lokalt geografisk distrikt innen en religion, med medlemmer som bor på et bestemt sted og kommer sammen i samme forsamlingshus.
Ordet menighet kan også sikte til en større gruppe religiøse mennesker. Det kan brukes om et helt trossamfunn med alle dets medlemmer.
I overført (ikke religiøs) betydning kan ordet også brukes om en gruppe personer med samme mening eller felles sak som de står for.
I Den norske kirke og andre store kirker kalles et distrikt med tilhørende kirke som oftest et sogn. I Den norske kirke kalles et geografisk distrikt med en stab av prester og andre ansatte et prestegjeld, og består av ett eller flere sogn. Tidligere var det vanlig at ordet menighet ble brukt om prestegjeldene i byene. Nå brukes oftest ordet menighet synonymt med sogn.
I Frelsesarmeen, som har en militær oppbyggelse, kalles en menighet et korps (Se militærkorps). Flere korps kalles en divisjon og flere divisjoner, ofte på tvers av landegrenser, kalles et teritorium. F.eks. er Island, Færøyene og Norge ett teritorium. Lederen for et teritorium kalles kommandør.
