Mikroprosessor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En mikroprosessor eller prosessor er en CPU som er bygd inn i en enkelt integrert krets. Den utgjør den sentrale enheten i moderne datamaskiner (blant annet PCer) og annet elektronisk utstyr. Den gjør det meste av utregninger og avansert databehandling.
Innhold |
[rediger] Historie
Verdens første mikroprosessor var 4-bit-prosessoren Intel 4004, som ble lansert 15. november 1971. Det tok imidlertid flere år før det ble vanlig å bruke mikroprosessor som sentralenheten i datamaskiner. I stedet ble de i begynnelsen kun tatt i bruk i spesialutstyr som f.eks. avanserte måleinstrumenter, og i periferiutstyr til større datamaskiner, som skjerm-/tastaturterminaler. Midt på 70-tallet kom imidlertid enkle hobby-datamaskiner og videospillkonsoller med 8-bits mikroprosessore, og siden gikk det slag i slag med hjemmedatamaskiner, PC-er og etterhvert tjenermaskiner.
[rediger] Hastighet
Hvor raskt en prosessor arbeider, avhenger av klokkefrekvens, hvor mange bits som behandles av gangen, og hvor mange klokkesykluser hver instruksjon tar.
En mikroprosessor har egentlig to frekvenser, en intern og en ekstern. Ofte oppgis bare mikroprosessorens interne frekvens som ofte er høyere enn den eksterne. Mens den interne frekvensen angir hastigheten som prosessoren, jobber med, bestemmer den eksterne frekvensen hvor raskt den kommuniserer med andre enheter, som f.eks. minnet.
[rediger] Mikroprosessor i PC
Mikroprosessoren er den mest avanserte brikken i en moderne PC, med høyest tetthet av transistorer, og dermed også det største strømforbruket med påfølgende varmeutvikling. Du finner vanligvis prosessoren under den største kjøleribben på hovedkortet. Ofte er kjøleribben supplementert med en vifte.
Gamle IBM-PC'er har prosessorer fra Intel, av typene 286, 386 og 486. Disse blir i dag oppfattet som trege. 286 er den eldste og kan vanskelig kjøre Windows. I dag er fjerde generasjons Pentium-prosessorer og AMD sine Athlon, Turion og Sempron standarden sett fra markedsandelen. Intel valgte å kalle oppfølgeren til 486 for Pentium, fordi de ikke kunne få opphavsrett på tallet 586. Dagens prosessorer i PC-er bruker en fastsatt standard på instruksjoner. Så lenge prosessorprodusenten forholder seg til disse standardene så kan man kjøre et hvilket som helst x86 kompatibelt program på den (der for eksempel valget mellom Intel eller AMD sine prosessorer ikke har noe å si på kompatibilliteten med programvaren.)
[rediger] Noen produsenter av PC-prosessorer
[rediger] Eksterne lenker
