Naprapati
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Naprapati er en av flere retninger innen den manuelle medisinen. Ordet naprapati kommer fra det tsjekkiske ”napravit”, som betyr å korrigere, og det greske ordet ”pathos”, som betyr lidelse. Naprapati betyr altså ”å korrigere årsaken til lidelse”. Naprapatien er en utvikling av kiropraktikken, og oppstod på begynnelsen av 1900-tallet.
Begrepet ”manuell medisin” betyr at man i stor grad benytter seg av sine egne hender for å undersøke og behandle problemer i menneskets bevegelsesapparat: skjelett, rygg, muskler og ledd. De ulike behandlingsmetodene man anvender seg av i naprapatien er ikke unike for naprapatien, men benyttes delvis av andre beslektede manuelle behandlingsformer. Eksempelvis kiropraktikk, fysioterapi, leger, osteopater og massasjeterapeuter. Det som er unikt for naprapatien er hvordan behandlingsmetodene kombineres for å gi best effekt. Behandlingen retter seg i første omgang inn mot å gjenskape funksjonen i bevegelses- og balanseorganet. Dette gjøres med ulike manuelle behandlingsteknikker som manipulasjon, mobilisering, triggerpunktbehandling, muskeltøy og massasje. Deretter legges det stor vekt på å analysere og forebygge underliggende årsaker, både indre og ytre faktorer.
Eksempler på dette er ergonomi og arbeidsmiljø. Til sammen gjør dette naprapatien til et stort og effektivt behandlingssystem, der man først behandler pasienten og siden hjelper pasienten til å forebygge nye problemer i framtiden. Dette skiller naprapatien fra andre mer tradisjonelle behandlingsalternativ der man først og fremst forebygger eller behandler pasienten i rehabiliterende hensikt.
[rediger] Målet med behandlingen
- Gjenskape kroppens normale bevegelighet
- Legge forutsetningene til rette for muskulaturen slik at musklene kan produsere større kraft
- Få pasienten skadefri
- Øke pasientens kunnskaper om kroppens funksjoner slik at du lettere unngår skader i framtiden
- Fokusere på årsaken til problemet, ikke bare smerteområdet
- At pasienten skal bli smertefri
