Nikolai Frederik Severin Grundtvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nikolai Frederik Severin Grundtvig

Født	8. september 1783
Død	2. september 1872

Nikolai Frederik Severin Grundtvig (født 8. september 1783, død 2. september 1872) (best kjent som N. F. S. Grundtvig) var en dansk prest, forfatter, filosof, historiker, salmedikter, folkeopplyser og politiker.

Han er en av de mest betydningsfulle mennesker i dansk historie, og for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. I Norge er han kjent som salmedikter og som mannen bak folkehøgskolen.

[rediger] Folkehøgskolebevegelsen

Folkehøgskolen er på mange måter Skandinavias bidrag til verdenspedagogikken. Grundtvig selv kalles ofte for «Folkehøgskolens far» (særlig i folkehøgskolebevegelsen), selv om han selv ikke grunnla noen skoler. Men han stod bak det tankegods som skolene ble etablert med som grunnlag. Den første folkehøgskolen ble etablert i Danmark i 1844, 20 år senere i Norge. I dag er det 80 folkehøgskoler i Danmark, like mange i Norge og 150 i Sverige.

Grundtvigs idé var en skole for livet, annerledes fra datidens latinskole. Han mente at menneskene skulle opplyses og var motstander av samtidens kirkefilosofi om at mennesket skulle ledes inn i lyset. Han mente at opplysning i seg selv var noe annet enn oppdragelse.

Han mente at den nye skolen ikke skulle påtvinge folk flest de ledende klassers kultur og synspunkter. Han mente at samtaler var det viktigste, at kommunikasjonen mellom lærer og elev skulle være levende. Læreren vet mer enn eleven, men når det gjelder viten om det som er viktig for et menneskeliv, er elev og lærer likestilte.

Grundtvig utarbeidet en plan for opprettelse av et skolesystem som skulle bestå av to adskilte institusjoner: Folkehøyskole og universitet. Bærebjelken for de to institusjonene skulle være henholdsvis Folket og Mænneskeslægten. Folkehøyskolen skulle ha Høyskolen i Sorø som modell, mens Universitetet i Gøteborg skulle være modell for universitetene.

[rediger] Grundtvigbevegelsen i Norge

Enkelte norske lærere og folkeopplysere gikk på seminar i Danmark og tok med seg Grundtvigs ideer til Norge.

Ole Vig kom i kontakt med Grundtvigbevegelsen i Trøndelag. Sommeren 1851 fikk Ole Vig mulighet til å komme til Sorø Akademi i Danmark, hvor han møtte Grundtvig. Senere reiste han rundt i norske bygder og talte om hans ideer, og han var med på å starte folkehøgskolebevegelsen.

Grundtvigs tanker preget åndslivet i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Spesielt var Venstre pådriver for disse frilynte og folkelige ideene. Se Norsk utdanningshistorie.