Njord
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Njord (norrønt Njǫrðr, muligens fra urnordiske Nerthuz, oldgermansk *Nerþuz, således beslektet med navnet Njord, se Nerthus) er sjøfartens eller havets gud i norrøn mytologi. Han er guden som rår for vindens gang og kan stille storm og slukke ild. Han er guden man kan blote til for lykke på havet, for god eller trygg seilas, for godt fiske, for lykke på jakt, for rikdom til havs og lands og løsøre.
Njord er av vaneslekt og bodde opprinnelig på Vanaheim. Etter fredspakten med æsene (se vanekrigen), regnes han som blant det ypperste av dem og bor så på Noatun (Nóatún) (som betyr skipstun, altså havn) som ligger ved sjøen. I innlandet i dagens Finnmark er det område som også heter Noatun, men det er av moderne opprinnelse.
Han er far til Frøy og Frøya som resultat av et mytologisk samliv med sin egen søster, som muligens også kalt Njord. Søster-bror-forbindelsen kan like gjerne være androgyn, at søster og bror er ett, tokjønnet. Njord vil da være både mor og far for sine barn. Njord blir deretter også gift med jotnedatteren og skigudinnen Skade (norrønt Skaði) via en munter feiltagelse.
Innhold |
[rediger] Ekteskapet med Skadi
Mytene forteller at æsene hadde drept Skadei far Tjatse (Thjazi). Væpnet dro Skadi til Åsgard for å kreve bøter for drapet. Æsene ville tilby henne forlik ved å tilby henne et ekteskap med én av dem, men hun måtte selv velge ved kun å se føttene, mens gudenes ansikter var skjult. Hun velger et par vakre ben i den tro at det måtte være Balder, gudenes vakre yngling, men det er feil; hun har valgt Njord viss bein var vasket rene fra sjøen. Forpliktet til løftet blir Skadi og Njord motvillige ektefeller.
Ekteskapet blir motsetningsfullt: Skadi ville bo i Trymheim i Utgard, hvor hun kom fra, mens Njord ville fortsette å bo på Noatun. De ble da enige om et kompremiss: de skulle skiftvis bo sammen i ni dager og netter på hvert sitt sted, men likevel gikk det tungt for dem. Njord mistrivdes på fjellet. Ulvens tuting var fæl i kontrast til svanenes sang. Skadi likte seg dårlig ved sjøen hvor sjøens brus og måkenes skrik ikke ga henne nattesøvn. Kvadet forteller at Njord sier:
- Jeg er lei fjellet,
- var ikke lenge der,
- bare ni netter.
- Ulvetutingen
- ille låter
- mot svanesangen
Og Skadi svarer:
- Jeg fikk ikke sove
- i seng ved sjøen
- for fugleskriket.
- Måken vekker meg
- hver eneste morgen
- kommer fra åpne havet.
De ble således skilt, barnløse. Njord blir senere gift med Gerd.
[rediger] Njord-kult
Opprinnelig er han det mannlige motstykke til Jord. Havet som motsetning til landjorden tilsvarende motsetningen mann og kvinne. Njord er såldes en fruktbarhetsgud i allminnelighet, like alle vanene. Mytene omtaler Njord som vanenes ætling, guden uten mén, man snakket om å være «rik som Njord», skaldene omskriver nirðir i betydningen å være «en mann», «en kriger». I blotene ble skålene til Njord og Frøy drukket etter Odin (jfr. Håkon den godes saga). Det ble også gitt eder til Njord, Frøy og «den allmektige ås» (sannsynligvis Tor).
Stedsnavnene viser at Njord ble vidbredt dyrket i Norden, men kanskje først og fremst på steder hvor sjørfart og fiske allerede var viktig: ved Mälaren i Sverige, ved Oslofjorden og på Vestlandet i Norge. Njord var en gud da hof-betegnelsen var i bruk. Anne Holtsmark nevner at på Ringerike har han hatt et hov, kalt Niarðarhof, nå Norderhov (‘v’ og ‘f’ var like lyder i norrøn tid, gjenspeiles i engelske ‘life’ and ‘alive’). Tysnesøya het tidligere Niarðarlog, tolket som «Njords lagdømme».
Holtsmark (side 91) mener at Njord må ha tilhørt et eldre lag i fruktbarhetsdyrkingen, og at hans funksjoner ble overtatt av Frøy og Frøya.
[rediger] Litteratur:
- «Norrøn mytologi. Tru og mytar i vikingtida», Anne Holtsmark, Oslo 1970.
