Norsk Folkemuseum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo er et landsdekkende kulturhistorisk museum for Norge. Det ble stiftet 19. desember 1894 i Kristiania, etter intitiativ fra bibliotekar og museumsmann Hans Aall (1869–1946). Forbildet var Nordiska Museet i Stockholm, som ble stiftet i 1873, fikk sitt nåværende navn i 1880, og ble utvidet med friluftsmuseet Skansen i 1891. Hans Aalls visjon var en norsk parallell som skulle samle og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturliv». Alle materielle spor av menneskers liv og virke i bygd og by skulle innsamles, bevares, utforskes og formidles gjennom utstillinger og publikasjoner.
Innhold |
[rediger] Første utstilling åpner
Museet åpnet sin første utstilling i en leilighet i Christian IVs gate 13 i 1896. I 1898 kjøpte museet en tomt på Bygdøy og begynte gjenreisningen av flere hus fra bygdene som var innkjøpt for det planlagte friluftsmuseet. Det var viktig for valget av tomt at den var nabo til Kong Oscar IIs bygningssamling fra 1881, verdens første friluftsmuseum. Tomten ble leid ut til Den kulturhistoriske utstilling i 1901. Bygningene som var reist for dette formålet kunne etterpå overtas av Folkemuseet, som åpnet sine innendørs utstillinger og sitt friluftsmuseum i 1902. I 1907 kunne museet innlemme Kong Oscars samlinger med bl.a. stavkirken fra Gol.
[rediger] Museet vokser
For å gi plass til voksende samlinger av gjenstander og bygninger ble tomten utvidet og en ny museumsbygning reist i 1914. Samtidig begynte innsamlingen av byhus til «Gamlebyen» i friluftsmuseet. Etter en arkitektkonkurranse i 1919 ble det store anlegget rundt museets torg reist i årene 1934–38. I de følgende årene ble friluftsmuseet kraftig utbygget med ambisjonen om å vise komplette gårdstun fra 15 regioner i Norge, en plan som aldri ble fullført.
Etter Hans Aalls død var Reidar Kjellberg direktør fra 1946 til 1975. Gjenstandssamlingene og frilufstmuseet fortsatte å vokse i etterkrigstiden, og «Gamlebyen» fikk stor tilvekst av bygninger som måtte vike for byfornyelsen i Oslo. Siste tilskudd er leiegården fra Wessels gate 15, gjenreist fra 1999 til 2002.
I 1990 overtok museet store deler av de norske samlingene fra Nordiska Museet. Ved 100-årsjubileet i 1994 kunne museet ta i bruk et nytt besøkssenter og nye magasiner. Thaulow-museet, Norsk Farmasihistorisk Museum og Ibsenmuseet i Arbins gate 1 inngår i Norsk Folkemuseum. Museet forvalter også bygningene og parken på Bogstad gård i Sørkedalen gjennom en egen stiftelse.
I 2004 har Norsk Folkemuseum overtatt forvaltningen av Bygdøy Kongsgård, landskapsparken, jordveien og driftsbygningene, men ikke gårdens hovedbygning og kongefamiliens private park.
Norsk Folkemuseum var fra starten eid av en medlemsforening, men ble i 1990 organisert som en selveiende stiftelse med venneforening. Det finansieres hovedsakelig med statstilskudd. Besøkstallet i 2004 var 266 176. Samlingene omfattet 155 antikvariske bygninger fra middelalderen til moderne tid og ca. 155 000 gjenstander. Museet har siden 1943 utgitt årboken «By og Bygd». Venneforeningen har omkring 2 000 medlemmer.
Direktører siden 1975 har vært: Hallvard Bjørkvik 1975-1989, Erik Rudeng 1990-2000, Olav Aaraas siden 2001.
[rediger] Litteratur
- Hegard, Tonte 1984: Romantikk og fortidsvern. Universitetsforlaget, Oslo.
- Hegard, Tonte 1994: Hans Aall - mannen, visjonen og verket. Norsk Folkemuseum, Oslo.
