Nostradamus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nostradamus (født Michel de Nostradame 14. desember 1503, død 1. juli 1566) var en fransk lege, astronom og matematiker, som spesielt er kjent for sin Les Propheties, en bok bestående av dikt på fire linjer, gruppert i grupper på 100, og derfor kalt Centuries. Boka inneholder profetier, og ble utgitt i 1555.

[rediger] Den synske Nostradamus

Nostradamus ble født i Saint Remy i Provence i Frankrike 14. desember 1503. Han utdannet seg etter hvert til lege, og innenfor diverse språk, og naturligvis i astrologi. Det var som lege han i første rekke praktiserte. Mens han levde var Frankrike herjet av pest, og Nostradamus later til å ha sett det som sin livsoppgave å lindre menneskenes smerter der sykdommen dro frem. For å helbrede de han kunne, reiste han bokstavelig talt rundt etter pesten. Snart her, snart der. En kone og to barn omkom i sykdommen rundt ham, men Nostradamus selv gikk upåvirket av smitten omkring ham. Han ble en framtredende lege ved det franske hoffet, der han i tillegg til å kurere sykdom også satte opp horoskoper; blant annet et for kong Henrik II.

På sine vandringer etter familiens død begynte Nostradamus å få syner. Og da han omsider fikk slått seg ned i Salon de Craux rundt 1550 fikk han også tid til å skrive dem ned. Hans bok Centuries utkom i 1555. Tittelen henspiller på at profetiene er ordnet i firelinjers vers i bolker av hundre. Profetiene vakte oppsikt allerede mens Nostradamus levde, og han var berømt da han døde natt til 2. juli 1566.

[rediger] Spåmannen

Også om Nostradamus går det historier. En av dem forteller at Nostradamus på en av sine vandringer møtte den nyinnviede munken Felice Peretti. Nostradamus falt på kne foran munken, og titulerte ham «Deres hellighet». Felice Peretti ble pave Sixtus V tretti år etter Nostradamus’ død. En annen historie beretter om et besøk Nostradamus gjorde hos en av de bedrestilte i samfunnet. Verten hadde to grisunger. En hvit og en svart. Han utfordret Nostradamus til å forutsi grisungenes fremtid. Nostradamus så gjorde. En ulv skulle fortære den hvite grisungen, mens verten skulle servere den sorte til middag samme aften. Verten beordret derfor kokken til å slakte den hvite grisen. Hvilket ble gjort. Nå hadde imidlertid den bedrestilte herremann også en tam ulv på eiendommen, og den så sitt snitt til å stjele den nyslaktede. Kokken så derfor ingen annen råd enn å slakte den svarte grisungen også. Så verten triumferte bare et kort øyeblikk. Nostradamus lot ham glede seg litt, før han fortalte hvordan det hele hang sammen. Og ettersom kokken kunne bekrefte gjestens historie måtte herremannen la seg overbevise om evnene.

[rediger] Nostradamus’ påvirkning

Etter Nostradamus' død har Les Prophecies fascinert mennesker verden over. Tilhengere av Nostradamus mener han forutså store hendelser i verdenshistorien, som Den franske revolusjonen, verdenskrigene, atombomben, og terrorangrepet 11. september 2001. Kritikere mener imidlertid at Nostradamus' spådommer er så diffuse at man kan tolke dem stort sett slik man vil. Men selv i dag er, spesielt avisene, med jevne mellomrom opptatt av Nostradamus og hans spådommer.