Olav Hestenes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Uencyklopedisk: Denne artikkelen bør enten slettes eller få en grundig opprydning i henhold til våre standarder og retningslinjer.

Olav Hestenes (1930-1996) var en av Norges mest fokuserte forsvarsadvokater på 1960- 1970- og 1980-tallet.

Han var født i Tromsø i 1930 og tok juridisk embetseksamen i 1954. I starten av sin karriere var han en engasjert generalsekretær i Riksmålsforbundet.

Som advokatfullmektig hos den legendariske høyesterettsadvokat Alf Nordhus ble imidlertid Hestenes' engasjement for samfunnets svakeste grupper vekket. Foruten straffesaker avspeilte engasjementet seg også i en rekke arbeidsrettssaker for medlemmer av forskjellige forbund tilsluttet LO. Imidlertid var det etter hvert straffesaker som ble hans hovedbeskjeftigelse som advokat.

I flere ti-år har han sammen med Alf Nordhus og Tor Erling Staff vært ansett som de svake parters forsvarer i alvorlige straffesaker i norsk rett.

Olav Hestenes så for seg forsvar av personer som befant seg på «skyggesiden» av norsk samfunn som en livsoppgave. Hans livsgjerning som forsvarer i slike saker fikk ham ikke til å tape troen på menneskene.

I et intervju med Aftenposten i 1987 sier han:

Ethvert menneske, uansett utrustning, har alltid en kvalitet som i en krisesituasjon slår positivt ut.

I sin karriere var han forsvarer for over 200 personer som var tiltalt for drap.

[rediger] Berømte rettssaker

Olav Hestenes var forsvarer for Fritz Moen i 1981 i saken om mordet på Sigrid Heggheim.

Etter at retten hadde funnet Fritz Moen skyldig etter tiltalen, og i straffeutmålingsprosedyren kom Olav Hestenes med den berømte uttalelsen:

For første gang i skranken tillater jeg meg å si det er begått justismord.

Lagmann Karl Solberg reagerte øyeblikkelig.

Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten.

^[1] Da lagmannen fredag 18. desember 1981 satte punktum for Sigrid-saken med å lese opp kjennelsen (tilsammen 21 års fengsel og 10 års sikring = + 5 års fengsel i tillegg til Torunn-saken), avsluttet han, ifølge NTBs referat, slik:

Jeg (må) beklage det som hendte. Det var uverdig.

I dag virker ordene profetiske. Solberg siktet ikke til dommen eller rettssaken. Det Solberg fant beklagelig, var høyesterettsadvokat Olav Hestenes’ spontane reaksjon på kjennelsen skyldig/uskyldig som forelå dagen i forveien.

I ettertid, etter at Fritz Moen er kjent uskyldig i begge mordene (Moensaken), har spørsmålene vært reist: