Olavsklosteret i Stavanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Olavsklosteret i Stavanger

Olavsklosteret lå i Stavanger ved vestenden av nåværende Haakon VII's gate. Augustinerklosteret i Stavanger regnes som det første i sitt slag her i landet, til tross for at grunnleggelsesåret ikke er kjent. Man regner med at klosteret bel oppfør rund 1150 til 1160. Det er dog uklart om det var Augustinerne eller Benediktinerne som grunnla klosteret.

Mye tyder på at området rundt dagens Stavanger sentrum tilhørte Solaætten i tiden før Erling Skjalgssons død i 1028. Trolig ble dette området deretter lagt under kronen. Dette forklarer hvorfor det var kronen som ga jord til det klosteret som ble reist i Kleiva omkring 1100.

I et brev fra pave Alexander III til erkebiskop Øystein fra 1171 blir biskop Åmund i Stavanger, omtalt som klosterforstander, trolig i Olavsklosteret. Dette indikerer også at klosteret var i virksomhet da Åmunds etterfølger på bispestolen, Eirik Ivarson, ankom Stavanger. I dette brevet blir en av brødrene i Olavsklosteret kalt ”monaccus” eller munk. Benediktinere ble kalt munker mens augustinere ble kalt brødre, skriver Eldbjørg Haug i sin Bok om Utstein kloster. 1100-tallet var også storhetstiden for bygging av klosteranlegg knyttet til benediktinerne. Alt dette peker mot Olavsklosteret som et benediktinerkloster. Klosteret oppererte som byen første sykehus og skole.

Vi vet at klosteret eksisterte i 1160. Bybrannen i 1272 har trolig ført til avvikling av domkapitlet ved Olavsklosteret som trolig også ble ødelagt ved denne anledningen. Flyttingen til Utstein må ha skjedd i tidsrommet 1263 - 80, da kong Magnus Lagabøter opprettet klosteret der. Dette overtok godset og klosterkirken i Stavanger. Ved klosteret ble det altså reist en liten klosterkirke, Olavskirken, som betjente folk i byen og nærmeste omland mens byggingen av Domkirken ble fullført. Grunnen omkring denne kirken tilhørte Utstein kloster fra siste del av 1200-tallet.

I 1236 hører vi at klosteret i Kleiva hadde både abbed og prior. Det var fremdeles bruk for Olavskirken ved siden av Mariakirken, Martinskirken (lå trolig i området ved Arneageren) og Peterskirken ved Hospitalet – etter bybrannen og ødeleggelsen av Domkirkens kor ved bybrannen i 1272. Men aktiviteten ved selve klosteret var opphørt på denne tiden, kanskje altså fordi klosterbygningene ble skadet i brannen.

Så seint som i 1478 nevnes nok en gang Olavsklosteret som blir betenkt med gaver gjennom biskop Alv Torgardssons testamente. Kirken var i bruk gjennom hele middelalderen, men i 1577 ble det gitt tillatelse til å bruke den som steinbrudd. I 1843 ble det funnet ruiner etter klosterkirken, men i dag er det neppe mye å finne under overflaten.