Ole Henrik Moe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Henrik Moe (født 11. januar 1920 i Lillehammer) er en norsk pianist og kunsthistoriker.
Moe studerte ved Sorbonne og ved Universitetet i Oslo inntil 1943, da han ble arrestert av de de tyske okkupantene. Fra 1943 til 1945 satt han i konsentrasjonsleiren Sachenhasuen. Han har magistergraden i kunsthistorie fra Univeristetet i Oslo, men har også studert kunsthistorie og musikk ved Columbia University og Princeton University i USA.
I 1946 debuterte han som pianist. Fra 1966 til 1989 var han direktør ved Henie-Onstad Kunstsenter.
Moe ble i 1980 Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. I 1995 fikk han Norsk kulturråds ærespris. Han er bror til arkeologen Anne Stine Ingstad og far til komponisten Ole-Henrik Moe.
[rediger] Bibliografi (ufullstendig)
- Det romantiske Norge – sakprosa (1964)
- Frankrikes evige kunst – sakprosa (1988)
- Sangen om Norge. Natur og naturfølelse i norsk malerkunst fra 1814 til idag – sakprosa (1989)
- Lars Hertevig – sakprosa (1989)
- Anna-Eva Bergman. Liv og verk – sakprosa (1990)
