Ole Juul
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Juul (født 5. august 1852 ved Henningsvær i Vågan, død 30. september 1927) var en norsk maler.
[rediger] Liv
Juul var elev av Anders Askevold i Bergen i 1873–74 og studerte ved kunstakademiet i Düsseldorf fra 1876–82. Da han var ferdig med sin utdannelse i 1882, var de økonomiske forhold slik at det var få kunstnere som kunne livnære seg av sin kunst i Norge. Juul måtte livberge seg som fotograf og bodde i mange år på Elverum. Trondheim kunstforening var antakelig den viktigste salgskanalen Juul hadde. Fra 1877 til 1898 utloddet foreningen malerier av Juul.
Juul malte i ensomhet i mange år. Juul fikk sitt gjennombrudd i 1922 i en alder av 70 år gjennom en stor utstilling hos Blomqvist kunsthandel i Oslo. Avisenes kunstkritikere var positive til utstillingen. Dagbladet skrev blant annet: «en maler av et betydelig talent».
Ingen visste imidlertid noe om maleren Juul. Juul ble så oppsporet på Ørland. Årsaken til at han slo seg ned der var at horisonten eller kimingen var hans favorittmotiv som maler. Fra Beian, Ørland, hadde han utsyn til de stadig skiftende lysvirkningene hvor sjø og himmel møtes i Trondheimsfjorden og Grandevika.
Ole Juul er gravlagt i Kabelvåg.
[rediger] Kunst
Friluftsmaleren Juul malte realistiske bilder som gir nøyaktige opplysninger om folks liv og virke i strandkanten. Han var seg bevisst at han var friluftsmaler av natur og beklaget at akademiutdannelsen i Düsseldorf hadde lagt vekt på ateliermaling. Det har blitt sagt at Juuls form var den impresjonistiske skissen. Han oppfattet motivene naturalistisk og mange bilder viser friskhet uttrykt gjennom lette, sikre og flytende strøk. Som de fleste malere hadde han ofte vansker med å overføre denne friskheten til de store atelierbildene.
Juul er kjent for sine funklende gråtonebilder med motiver fra strandkanten. Hans sentrale motivkrets var stranden med naust, båter, fiskehjell, lune viker, lange linjer og horisont. Antakelig er Juuls gråtonemalerier påvirket av den nederlandske Haagskolen som var på høyden da Juul studerte. Allsidighet preget imidlertid Juuls motivvalg og teknikk.
Kunsthistorikeren professor Carl W. Schnitler gav denne vurdering av Juul i en biografisk artikkel i 1926: «Hans utførte bilder virker nøkterne, men hans studier og skisser er overordentlig friske og bredt malt og inspirert av en levende naturfølelse. Selv om bildene viser tegn til påvirkning fra Düsseldorferskolen, så er de likevel samtidig helt personlig utviklet og av svært betydelig kvalitet.»
