Paranoia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Paranoia betegner en forstyrret tankegang hvor oppfattelsen av omgivelsene ikke samsvarer med realitetene. En paranoid person tolker gjerne tilfeldige og ofte uvesentlige hendelser i sin omverden inn i en opplevd sammenheng, noe som kan føre til feilslutninger om egen persons betydning eller andres hensikter. Paranoia kan inngå i symptombildet ved schizofreni. Dersom dette dominerer symptomatologien, benyttes av og til betegnelsen parafreni. I dagligtale brukes paranoia oftest synonymt med forfølgelsesvanvidd.

Ordeet paranoia kommer fra gresk para, «bortenfor, hinsides» og noos, «sinn».

Paranoide vrangforestillinger forekommer i mange psykiske lidelser, og i enkelte nevrologiske forstyrrelser og tilstander. Spesielt utmerker tilstanden seg i schizofreni, og spesielt i paranoid schizofreni. Paranoia er også vanlig ved misbruk av visse psykoaktive stoffer eller abstinens etter dette.

[rediger] Paranoid psykose

Den som lider av forfølgelsesvanvidd opplever i sin psykose at det finnes en ytre konspirasjon, og at det dermed foreligger en åpenbar trussel, og vedkommende forsøker å håndtere situasjonen utfra denne virkelighetsoppfatningen. Det innebærer at pasienten forsøker å forstå det som skjer gjennom å sette sammen mer eller mindre avanserte konspirasjonsteorier og forsvarsstrategier.

Utbredte forestillinger hos den som lider av paranoid psykose er at man blir kontrollert av ulike former for ytre stråling og/eller energifelter, gjennom radiosendere, at man blir dopet ned og bortført av ulike organisasjoner, og at alt som skjer blir kontrollert utenfra med hjelp av radiobølger eller datateknikk.

Den som er rammet av et sykelig forfølgelsesvanvidd gir ofte referanser til teknikkens nyeste gjennombrudd. Det kommer av at vedkommende leter etter det som forandres i omverdenen som kan forklare forfølgelsen, som den syke opplever som virkelig. Ettersom massemedia rapporterer om nye tekniske landvinninger, antar den syke ofte at disse forandringer i den ytre verden kan forklare lidelsen. Dette er en logisk komponent i psykosen, fordi den syke ikke kan få forståelse for den aktuelle situasjonen utfra sine tidligere friske erfaringer. I denne sammenheng er nå også Internett ofte en del av de paranoide forestillingene.

Denne formen for paraniode psykoser debuterer vanligvis hos mennesker i middelalderen. Paranoide vrangforestillinger kan også inngå i symptomfloraen hos yngre mennesker med schizofreni og borderline-psykose.

[rediger] Sykdomsparanoia

Denne formen for paranoia er også kjent som en form for hypokondri. Den paranoide tror at han er syk eller infisert av ulike (fysiske) sykdommer, og søker derfor hjelp for disse innbilte sykdommene, iblant flere ganger i uken. Hypokondri kan dog ha flere årsaker, og derfor er schizofren paranoia ikke den vanligste årsaken til hypokondri.

[rediger] Patologisk sjalusi

Sjalusi, eller svartsyke, klassifiseres noen ganger som en form for paranoid sykdom, og uttrykker seg ved at den syke er helt overbevist om at partneren er eller vil være seksuelt utro. I ekstreme tilfeller tar sjalusien uttrykk i form av notorisk overbeskyttelse, overvåkning og forfølgelse av partneren. Forfølgelse foreligger virkelig, men det er den syke som forfølger, og som ikke oppfatter det som sykelig å for eksempel skysse kona til jobben om morgenen, og sitte og vente i bilen til det er på tide å kjøre henne hjem igjen på ettermiddagen.

[rediger] Diagnose

Siden mennesker har ulike livserfaringer, kan mennesker bli diagnostisert som paranoide selv om de er aldri så sunne. Dette er påvist av psykologen Ståle Einarsen, som har forsket på mobbeofre i arbeidslivet som ofte ikke blir trodd av psykiatrien når de forteller om det de har opplevd^[1].