Peder Martin Lysestøl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peder Martin Lysesøl (født 1942) er førstelektor i samfunnsøkonomi på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Han har vært en profilert politiker på venstresiden i norsk og midt-norsk politikk siden midten av 1960-tallet, men er sannsynligvis mest kjent for å avsløre avlyttingen av seg selv i 1979. Han fikk innsyn i «mappa si», og fikk i 2001 en erstatning på 100 000 kroner for ulovlig overvåkning på 1960- og 70-tallet.
Innhold |
[rediger] Historie
Peder Martin Lysestøl var leder av ungdomsforbundet til Sosialistisk_Folkeparti (SF), Sosialistisk Ungdomsfylking (SUF), i 1965. Samme år begynte han, etter råd fra Finn Gustavsen i SF, et studium i sosialøkonomi i Beograd, Jugoslavia. Her ble han interessert i internasjonal politikk og især palestinernes sak. I Beograd traff han også sin første kone – en ung egyptisk kvinne. Etter studiet flyttet Lysestøl til Oslo og jobbet der i bl.a. Statistisk Sentralbyrå og mye med politikk – blant annet med å få Al Fatah-folk til Oslo i 1970. Han ble skilt og flyttet til Trondheim i 1973 sammen med sin andre kone, forfatteren Inga E. Næss. Lysestøl hadde blitt headhuntet til stillingen som budsjett- og innkjøpssjef ved det nystartede Universitetet i Trondheim. Der ble han i tre år.
Rundt 1975 fikk Lysestøl en foruroligende telefon fra sin venn Jan Guillou. Guillou hadde funnet ut at en av deres felles kjente gjennom palestinabevegelsen var dobbeltagent for Mossad og at han hadde rapportert inn deres felles nettverk til Mossad – med katastrofale konsekvenser for endel av deres palestinske kontakter. Noen får år etter begynte Jan Guillou å skrive serien om Coq Rouge – Carl Hamilton. Som mange andre AKPere på midten av 70-tallet hadde også Lysestøl sin periode som proletarisert som bygningsarbeider i ett år. Det var nok, og han begynte deretter som leder for Sør-Trøndelag AKP på heltid istedenfor.
I 1979 merket Lysestøl at det var merkelige lyder i hjemmetelefonen hans. Han kontaktet en kjenning i Televerket som undersøkte saken og de fant ut at det var koblet en ledning fra hans telefonlinje til politikammeret i Trondheim. De fotograferte koblingen og Lysestøl-saken var et faktum. Dette ble en stor sak som verserte i rettsystemet i flere år – det var ulovlig å overvåke noen på grunn av at de drev med lovlig politisk aktivitet. Først i 2001 fikk Lysestøl innsyn av Innsynsutvalget i overvåkningspolitiets «mappe» på han, og en erstatning på 100 000 kroner.
Lysestøl brøt med AKP rundt 1990 og ble med på oppstarten av RV som selvstendig parti. Han har vært fylkestingsrepresentant for RV i Sør-Trøndelag i flere perioder og har vært engasjert i kampen mot EU, antikrigsbevegelsen og palestinaspørsmålet.
Det var ironisk nok et foredrag med Kåre Willoch i gymnasiesamfunnet som fikk Lysestøl til å velge sosialøkonomien som yrke. Lysestøl hadde egentlig tenkt å bli arkitekt, men som han sier er det mer spennende å bygge samfunn enn hus.
[rediger] Verv
- 1965 leder i SUF
- 70-tallet leder i Palestinakomiteen
- 1977-1979 leder i Sør-Trøndelag AKP(ml)
- 1991-1999 Representant i fylkestinget i Sør-Trøndelag for Rød Valgallianse
- Diverse verv i kommunepolitikken i Trondheim, 2003-07 varamedlem til Finanskomiteen
- ???? - dd Representant i landsstyret i RV
[rediger] Jobb
- 1970 - 1973 Statistisk sentralbyrå
- 1973 - 1976 budsjett-og innkjøpssjef på Universitetet i Trondheim
- 1976 - 1977 bygningsarbeider
- 1977 - 1979 Leder Sør-Trøndelag AKP(ml)
- ???? - dd Førstelektor på Høgskolen i Sør-Trøndelag
[rediger] Bøker
- 1973 - Palestinerne : historie og frigjøringskamp
- 1985 - Jugoslavia : et forsøk på sosialisme
- 1990 - Opprør på Filipinene
- 1992 - Husholdets politiske økonomi
- 2001 - Den nyliberale revolusjonen. Om angrepet på velferdsstaten (med Roar Eilertsen)
- 2003 - Velferdsstatens økonomi (med Eilef A. Meland)
- 2003 - Sosiale forhold som kapital
- (listen er mangelfull)
