Pelagius II
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Pelagius II Pelagius II |
|
| Dåpsnavn: | Pelagius |
| Født: | ?, Roma |
| Død: | 7. februar 590, Roma |
| Valgt: | 579 |
| Innsatt: | 26. november 590 |
| Saligkåret: | |
| Helligkåret: | |
| Festdag: | 3. september |
| Forgjenger: | Benedict I |
| Etterfølger: | Gregor I den store |
| Se også liste over paver | |
Pelagius II (født i Roma, død i 7. februar 590 i Roma) var pave fra 26. november 579 og til han døde av pest 7. februar 590. Faren Winigild var goter, men Pelagius var født i Roma og levde der hele sitt liv.
Pelagius II ble valgt til pave da langobarderene okkuperte Roma. Hans tid som pave ble preget av stridigheter mot langobardene, pest og sykdommer i Roma og stadig forfall. I striden mot de fremmende okkupantene søkte han forgjeves hjelp både fra keiseren i Bysants og den frankiske kongen.
Pelagius arbeidet ivrig for krav om sølibat for prestene og innstifftet en del meget strenge krav på dette området. Noen av så strenge at han etterfølger Gregor I den store måtte lette på dem.
 |
forgjenger: Benedict I |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Gregor I den store |
