Personbil
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En personbil er en motorvogn med totalvekt mindre enn 3500 kg og maks. 8 passasjerplasser. Det kreves førerkort klasse B for å kjøre personbil.
I betegnelsen ligger at en personbil er en bil som er laget for å kjøre eller frakte personer i.
Med førerkort klasse B kan man også kjøre andre typer motorvogn, f.eks. varebil. Se nedenfor for mer informasjon.
Om førerkort generelt: Se Vegtrafikkloven § 26, § 24
Om førerkortklasser: Se Vegtrafikkloven, Kap. 3. Førerett, førerkortklasser, alderskrav.
[rediger] Utvikling
Personbilbegrepet utviklet seg som en nødvendighet etter hvert som firehjulte, motoriserte kjøretøyer ble mer vanlige. A-modell Ford og andre tidlige bilmodeller ble opprinnelig laget til personbefordring, men ble ofte bygd om med lasteplan. Dette gikk bra så lenge der var solid ramme til å holde motor og hjul sammen (chassis, nå oftest kalt plattform).
De første bilene var åpne, med kalesje. Det ble etter hvert vanlig å bygge inne passasjerplassen og mer og mer vanlig å bygge hel kabin der alle satt. Denne typen ble kalt «sedan», mens kalesjevognen ble kalt «kabriolet» eller «convertible» (det siste navnet ble etter hvert vanligst i USA). Enkelte åpne biler kunne utstyres med ekstra klappseter i bagasjerommet (svigermorssete). Tosetersmodeller med sterk motor ble kalt sportsvogner.
[rediger] Se også:
Veteranbiler
