Pesach
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For informasjon om den kristne høytiden, se påske.
Pesach (hebraisk פֶּסַח [pesaḥ]), også kalt for jødisk påske, er den største jødiske fest og den kristne påskens historiske opphav. Ordet «pesach» betyr «å gå forbi» og henviser til minne om da Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt. Legenden vil ha det til at kvinnene som hadde laget brød til flukten ikke fikk tid til å la dem heve. Under de syv eller åtte dagene som pesach varer spiser jødene matza, usyret og ikke hevet brød, for å minnes denne begivenheten. Det skal ikke finnes noe gjæret mat i huset og i forkant av denne høytiden gjøres det grundig rent i hjemmene.
Den første og andre kvelden i pesach kallas seder-aften. Ordet seder betyr orden, for på disse kveldene skjer alt etter bestemte regler. I boken haggada shel pesach (påskefortællingen), som er beregnet på denne spesielle kvelden, fortelles historien om utvandringen fra Egypt. Boken forklarer også ritualene og hvordan sederen skal utføres. En av de viktigste forberedelsene til denne kvelden er å gjøre klar de seks gjenstandene som skal være på seder-fatet. Dette er et hardkokt egg, et stekt kjøttbein, bitre urter, persille, charoset (blanding av eple, vin og nøtter) og chazeret (andre bitre urter). Alle de ulike tingene har sin bestemte betydning, og i løpet av ritualene på seder-kvelden viser man til de enkelte elementene.
Påsketiden varer helt til pinsen, som kalles sjavout.
Opprinnelig var pesach en gammel israelittisk landbruksfest hvor man feiret foråret med kornets og kvegets fruktbarhet. Et sannsynligvis noe nyere element er tilknytningen til utvandringen fra Egypt hvor hver familie slaktet et lam. Lammet ble tilberedt og spist med usyret brød og urter. Lammets blod ble smurt på dørstolpene for at holde døden vekk. Til minne om den gang ble det en tradisjon at spise lam hvert år om aftenen ved utgangen av den 14. nisan. Lammet skulle slaktes og spises i Templet i Jerusalem, men det ble etterhånden for besværlig slik at lammet ble slaktet i templet, hvoretter hver familie spiste det seremonielle måltid i hjemmet.
