Peter B. Kierulf
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Bull Kierulf (født 29. september 1936 i Oslo) er norsk lege og professor innen fagområdene koagulasjon og inflammasjon med spesiell interesse for den hvite blodcellen, monocytten. Han har gjennom en mannsalder arbeidet «uvanlig entusiastisk» med forskning, utvikling og undervisning ved Klinisk kjemisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, hvor han tidlig opparbeidet en Forsknings- og Utviklingsgruppe (FoU) som har hatt disse fagområdene som forskningsfelt. Peter B. Kierulf har igjennom en lang tidsepoke bidratt til Ullevåls forskning på mange plan og publisert mye, men han har også ved sin karakteristiske personlighet i stor grad bidratt til å knytte kontakter mellom klinikk og forskning (translasjonsforskning).
Innhold |
[rediger] Personlig bakgrunn
[rediger] Personlige data
Peter B. Kierulf, f. 29.9.1936 i Oslo.
Far: Overrettsaksfører Per Kierulf (1904-1986).
Mor: Marthe Kierulf, f. Bull (1910-1993).
Oppvokst på Frogner og Skøyen; tok en gang under krigen trikken, iført rød topplue. Har siden ikke benyttet trikk.
Gikk på Smestad og Ullern skole, samt high school i Decatur, Illinois (1952). Mener å ha bragt spillet basketball til Norge som følge av dette oppholdet.
Tiltagende frisksportglede, har hatt de fleste fjell- og brepartier i syd-Norge under skituppene, uten andre varige mén enn stadig gjentatte fortellinger om nettopp dette.
Cand.med, UiO 1962; studiene kun avbrutt av ett års asfaltarbeid i vegvesenet.
Turnuskandidat hos ditriktslegene i hhv Dombås og Lødingen, begge steder fri for diagnostisering av reelt blå barn.
Disputerte med avhandlingen “Studies on soluble fibrin in plasma, with special reference to the ethanol gelation test”.
Gift med Christina Bjercke, 1962; skilt 1984.
To barn: Per Christen Kierulf, f. 27.8.1965, d. 15.6.1986; Anine Kierulf, f. 3.3.1974.
Gift med Bente Kierulf (f. Pedersen) 1985-.
Samojedene Mikko, siden Bikko som klart nærmeste følgesvenner nest etter hustruen.
(Anine Kierulf)
[rediger] Hverdagsliv
Peter Kierulf er en glad gutt som lever i tiden og forventer effektivitet. Dog ikke i noen større utstrekning fra andre enn fra seg selv. Han har definitivt et liv utenfor Ullevåls mange vegger. Den likefullt marginale delen av hans tid som ikke benyttes til forskning på ulike kroppsvæsker, undring over kroppens fuksjonaliteter, PBL-grupper, stipendiatmedgrublerier, doktogradsopposisjoner, universitale reformfrustrasjoner og utvikling av gledesstrålende presenterte power-pointmodeller, skusles imidlertid ikke bort på unyttige litterære eller kulturelle fristelser. Når Kierulf ikke tråkker skispor over Spålen eller sykler sin fulldempede Kona med eller uten samojeder på halseløst slep, er han lettest å få øye på med vernehjelm, rydningssag eller drill på ett av sine fire landsteder. Om han da ikke - mellom disse - befrakter seg selv, sin kone, sin hund og nok lett bygningsutstyr til iverksettelse av et middels byprosjekt i sin hvite Volvo 240. Som i sin forskning, tilnærmer han seg de fleste livsoppgaver med naturvitenskapelig presisjon. Båtpuss foretas med instrumenter som ville gjort en gjengs håndtverker arbeidsledig av misunnelse; berlinerkranser eltes, rulles og bakes etter nøye utpønskede samlebåndsprinsipp; den minste dagsformforstyrrelse fanges lynsnart opp i den bidaglige temperaturføringsmatrise, og standardverkposisjonen til Engstrøms kommentarutgave til vegtrafikkloven trues jevnlig av Kierulfs omnisciens i de finere trafikale tvistepunkter. Få dager passerer uten flittig bruk av mobiltelefon, power-point, pennesett i (minst) syv farver, sykkelcomputer og tripteller; få netter benyttes til sengeleie i noen særlig større utstrekning enn til kl. 05.00. (Anine Kierulf)
[rediger] Yndlingsmolekyl
Fibrinogen
[rediger] Forskning
[rediger] Curriculum Vitae (Kortversjon)
Medical training:
Graduated University of Oslo, Medical School 1962, cum laudabilis
Research fellow Ullevaal University Hospital, 1968-1974
Thesis: University of Oslo (1974): “Studies on soluble fibrin in plasma, with special reference to the ethanol gelation test”.
Prof. I (Medicine) since 1976 – Dept. Clin. Chem., Ullevaal University Hospital
Scientific merits:
Scientific publications – including abstracts / posters / chapters in books: Approximately 300 (205 registered in PubMed), coagulation, thrombosis, fibrinolysis, monocytes, cytokines, diabetes, serum proteins.
Doctorial (PhD) thesis: Coauthor or in charge of altogether 24 thesis, University of Oslo.
Defendant for doctorial thesis: 12 times 1. opponent, 14 times 2. opponent, and 21 times 3. opponent.
Present position:
Personal professorship (I) – Dept. of Clinical Chemistry.
Leader of R. & D. Group / DCC, Ullevaal University Hospital, Oslo, Norway. (15 - 20 Research people). Part-time job: Department of Clinical Chemistry, Serum Protein and Enzyme Group.
Present research activities:
Basic cellbiology connected to human monocytes, i.e. their role in infectious diseases, atheromatosis, innate immunity, basically performed with cryopreserved human monocytes, whole blood models and patient studies. Our lab. is fully equipped for Flow Cytometry, including a core facility platform for Flow Cytometry, a core facility platform for DNA / RNA / Affymetrix, Elutriation purification equipment, various electrophoretic, chromatographic equipment etc. In addition we perform and support various clinical studies related to cardiovascular, and inflammatory diseases (including sepsis). (Cfr. Also NFR Report – ISBN: 82-12-01902-0, “Evaluation of clinical, epidemiological, public heath, health-related and psychological research in Norway”, Oslo 2004) .
Teaching experience:
Leader of the Oslo University Teaching Group in Clinical Biochemistry and Physiology. (1989-1999). Regularly teaching medical students in clinical chemistry and blood analyses. Tutor Problem Based Learning (PBL). Approximately 600 hours of teaching per year
Miscellanneous:
Leader of the Information Technology Group at Ullevaal University Hospital. (1985 – 1992).
Started Ullevaal University Research Forum 1989.
Leader of the executive Board of Research Forum, Ullevaal University Hospital (FUS). (1989 – 2000).
Member of the Norwegian Cancer Society, Stipendutvalg – Group B. (1990 - dd).
Member of the Norwegian Council on Cardiovascular Diseases. (1990 – 2000).
Member of the Board of the Biotechnology Center of Oslo. (1992 - dd).
Editorial Work:
Editor Thrombosis Research (1985 - 2004)
Referee Scandinavian Journal of Clinical Laboratory Investigation (1985 - dd)
Referee Scandinavian Journal of Gasteroenterology (1992 - dd)
Referee Tidsskr. Norske Lægeforening. (1990 - dd)
Referee J. Endotoxin Res. (2000 - dd)
[rediger] Forskeren Peter
En kunnskapsrik nysgjerrig-Peter fyller 70 år. I de siste 45 år har han vært urokkelig interessert i livets biologiske finurligheter og systemer. Fra vi undersøkte egen urin på lange Sephadex-søyler for innhold av metylmalonsyre i 1968 til sofistikerte studier over omega-3 fettsyrenes mulige intracellulære aktiveringsmekanismer av ulike transkripsjonsfaktorer for nedregulert mRNA med redusert inflammatorisk uttrykk hos pasienter med atheroskerotisk hjertesykdom i 2005, har Peter Kierulf bidratt til å gi innhold til begrepet translasjonsforskning. Hans detalj-kunnskaper og iderikdom innen moderne laboratoriemedisin har befruktet kliniske forskere til å forstå og utforske sammenhenger mellom koagulasjon og inflammasjon som sentrale elementer i utviklingen av koronar hjertesykdom. Han har bidratt til forståelse for at disse sentrale ”forsvarsmekanismer” gjensidig aktiverer hverandre og ved vedvarende aktivering bidrar til sykdomsutvikling. Han har hjulpet utallige studenter og kolleger til å stille riktige spørsmål til riktig tid. At han selv i perioder har inntatt store mengder vitamin C og E, samt ”råkjørt” på terrengsykkel gir et menneskelig bilde av ”non-evidence based daily life” der overdrivelse kan ha forekommet. Heldigvis fortsetter han med sitt vitenskapelige engasjement og sin spennende livsform. (Harald Arnesen)
[rediger] Monocytter
Peter Kierulf kom fra fagområdet hematologi og koagulasjon til Klinisk kjemisk i 1974. Da klinisk kjemi på dette tidspunkt hovedsakelig benyttet seg av væskefaser som plasma og serum, hvor mange av analysekomponentene kunne oppfattes som sluttprodukter av biokjemiske prosesser i cellene, hadde Peter et sterkt ønske om å komme nærmere de cellebiologiske mekanismene. Med bakgrunn i koagulasjon var monocytten en fristende celle å starte med. Etter noen forsøk på å isolere monocytter ved hjelp av adhesjon til overflater, fikk hans gruppe i 1985 en spesialsentrifuge (elutriator) for å kunne skille mellom de forskjellige hvite blodlegemene. Det ble så utviklet en metode for isolering av monocytter ved hjelp av tetthetssentrifugering etterfulgt av en elutriator-sentrifugering. Cellene ble deretter fordelt i mindre porsjoner og kryopreservert. Peter har siden den tid vært glødende interessert i monocyttenes liv og levnet. Tilgang på frosne aliquoter av ferdig karakteriserte monocytter åpnet dermed muligheten for mange variasjoner av in-vitro studier fra samme giver. Monocyttene kan studeres direkte eller de kan brukes som såkalte target-assays hvor cellene er en del av et analysesystem. Tilsvarende forsøk på monocytter fra flere givere kan også gi ett innblikk i biologisk variasjon Resultater fra slike monocytteksperimenter har i løpet av årene gitt grunnlag for mange grundige, vitenskapelige artikler som igjen har inngått i flere master- og doktorgrader. (Per K. Lund)
[rediger] Meningokokksepsis
Peters interesse for sepsis og meningitt ble vakt da en infeksjonsmedisiner uten laboratorieerfaring spurte om gode råd for å måle endotoksin i blod. Dette molekylet som alle gram negative bakterier har, stimulerer humane monocytter til oppregulering av vevstromboplastin, noe Peter var interessert i som gammel koagulasjonsmann. Testen for å påvise picogram av endotoksin, er en slags koagulasjonstest. Gjennom 22 år har han så vært med på å kartlegge endotoksinets virkning på mennesker slik man ser det ved meningokokksepsis og meningitt. Han og forskningsgruppen hans har vist at det er en nøye sammenheng mellom mengden endotoksin i blodet til pasienten, graden av betennelsesreaksjon i blodet og kliniske symptomer. Han og gruppen hans har påvist at en rekke fenomener som tidligere bare var kjent fra celleforsøk eller dyreeksperimenter, også forekommer hos mennesker. Monocytter har alltid vært Peters ”hjertebarn”. Allerede for 20 år siden mente han at vi måtte bli bedre ”cytonauter”, bevege oss inne i cellene, for å forstå sykdomsprossens virkelige basis. Det har han nå gjort ved å studere genregulering av monocytter. I det han runder 70 år er han like opptatt av cellenes funksjon som da han startet sin forskerkarriere for en mannsalder siden. (Petter Brandtzæg)
[rediger] 'Ikke-publiserte studier'
- "Postkort som medium - helt OK" (Hjerkin, 1949)
- "Kjøttkakevikua" (Rondane, 1955)
- "Hür blir väderet?" (1968 - )
- "Instant water, lett og slett" (1988)
- "Men drillen min får du aldri" (Oslo, 1990)
- "Ny energi? Granitt som fremtidens olje." (Dovre, 1993)
- "Peter og elgen" (2004)
- "Vik fra meg, Sodium" (Oslo, 2006-)
(Anine Kierulf)
