Pinnsvin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Pinnsvin | |
|---|---|
 Europeisk pinnsvin, Erinaceus europaeus |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Erinaceidae |
| Norsk(e) navn: | pinnsvin, piggsvin |
| Hører til: | insektetere, placentale pattedyr, pattedyr |
| Antall arter: | 15 |
| Habitat: | skogbunn |
| Utbredelse: | Afrika, Asia, Europa |
| Delgrupper: |
|
Pinnsvin eller piggsvin er en familie av insektetende pattedyr som omfatter flere arter både i Europa, Asia og Afrika. I Norge finnes arten Europeisk pinnsvin, Erinaceus europaeus. Pinnsvinet er totalfredet i Norge.
Innhold |
[rediger] Fysiologi
Størrlse: 25-40cm. Vekt: 700-1600g (Europeisk pinnsvin). Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst.
Pinnsvin har en lang og spiss snute. De har en ganske rund kropp hvor hårene har form som store, spisse pigger. Hårene er hule og innsatt med keratin. Et voksent pinnsvin har 5-7 000 pigger. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen som en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk.
[rediger] Forplantning
Paringstiden er etter vinterdvalen i april/mai, og drektighetstiden er ca.35 dager.
Kullet er i gjennomsnitt på 5 (1-10) unger. Ungene forlater ynglebolet etter 5-6 uker (normalt i overgangen juni/juli).
[rediger] Alder
I fangenskap kan de bli mere enn 10 år gamle, men i vill tilstand er det sjelden å finne eksemplarer som er mere enn 5 år gamle. Bare ca. 20% av ungene overlever det første leveåret.
[rediger] Utbredelse i Norge
Omkring år 1900 fantes pinnsvin bare i Østfold, men det har senere spredt seg vestover, delvis ved menneskets hjelp, fordi det blir ansett som et nyttedyr.
I dag er de mest tallrike i kystområdene fra Østfold til Rogaland, men finnes også spredt på Vestlandet og i Trøndelag langs Trondheimsfjorden. Bestanden på Sørlandet har gått tilbake de seneste år. Ironisk nok har pinnsvin som er utsatt på isolerte øyer i landet nærmest utviklet seg til skadedyr ettersom de er blitt så tallrike at de øver sterkt press på den opprinnelige faunaen.
De lever i løvskog, langs dyrket mark, og i hager.
[rediger] Adferd
Pinnsvin spiser insekter og små virvelløse dyr som snegler og meitemark, men også små virveldyr, som slanger og amfibier, og også plantemateriale, frukt, eikenøtter, pistasjnøtter[trenger referanse] og sopp.
De er nattaktive, og sover mesteparten av dagen.
De går i dvale om vinteren, gjerne under hauger av blader. Det har faktisk forekommet at man har kunnet høre at det snorker.
Da dyrene lever tett ved mennesker, kan de bli forholdsvis tamme og la seg mate av mennesker i nærheten av boliger. Voksne dyr er imidlertid allergiske mot laktose, og de skal derfor ikke fores med kumelk, da de vil få diaré, og vil kunne dø av dehydrering. Vanlig katte- og hundemat er imidlertid ufarlig for pinnsvin. Det er viktig at de har tilgang til friskt vann.
[rediger] Ikke alle pinnsvin er ekte pinnsvin
Navnet pinnsvin brukes også om dyr som har et lignende utseende og anatomi, men som ikke er i slekt med de egentlige pinnsvinene. Disse dyrene er hulepinnsvin og trepinnsvin, som er to forskjellige typer gnagere, og maurpinnsvin, som er kloakkdyr.
