Podenco galego

Podenco galego er kanskje den best bevarte av podecorasene, men den er lite kjent utenfor Spania. Den er også kjent som galisisk podenco og galiserhund.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Eksterne lenker

[rediger] Opprinnelse og alder

Podenco galego har fått sitt navn etter provinsen der den oppsto, Galicia, i det nordvestre hjørnet av Spania, der den spesielt er kjent fra distriktene Pontevedra og Ourense. Hvor gammel denne hunderasen er vet man ikke, men man har lenge antatt at den nedstammer fra tesem, selveste urmynden. Dette er imidlertid svært lite trolig, noe moderne forskning med DNA har vist. Som type er den nok svært gammel og har den trolig blitt ført til disse strøkene av sjøfarende handelsmenn på reise i Middelhavsregionen.

Podenco galego har en rekke fellestrekk med ibizahund, podenco andaluz, podenco canario, podengo portugues, faraohund, etnahund og andre podencoer. Kynologene har derfor antatt at disse hundene har et felles opphav, og mange mener til og med at flere av de bør regnes som varieteter av samme hund.

Podenco galego skiller seg imidlertid så mye fra de andre, at den i Spania ble anerkjent som en egen rase i 2001. Rasestandarden ble publisert av lokale myndigheter den 26. april 2001, og var en direkte følge av en handlingsplan om å promotere lokale hunderaser i Galicia, igangsatt av mat- og landbruksdepartementet i 1999. Den nasjonale anerkjennelsen forelå den 2. august 2001. Den første raseklubben, «Podenco Galego» Breed Club, ble stiftet 2. februar 2002.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Podenco galego er en middels stor hund og kommer kun i en størrelsesvariant, i motsetning til mange av de andre podencoene. Kroppen er rektangulær, huden tørr og brystet dypt og relativt smalt, mens buken er godt opptrukket (men ikke like mye som hos myndene). Halen er høyt ansatt og middels lang, og ofte noe mer behåret enn resten av kroppen. Den bæres normalt hengende som en sabel, men strekkes ut i hoftehøyde når den løper eller beveger seg raskt. Den kan også holdes høyt når den blir opphisset, men den skal ikke bæres med krøll. Hodet er pyramideformet og skallen smal og flat uten særlig stopp. Ørene er triangulære, stående og middels store, men en relativt bred base.

Pelsen er normal kort, tett og relativt tykk. Noen hunder kan ha lenger pels og antydning til skjeggvekst (noe lengre hårvekst) på snutepartiet, men hårene skal ikke være stive eller strie. Grunnfargen er helst kanelfarget, men den kan variere fra nærmest sandfarget til rødbrun og mørk lever-/sjokoladebrun. Også kanelspettet og orangespettet er vanlig. Hunder med lever-/sjokoladebrun grunnfarge har ofte et hvitt bånd rundt halsen og hvite tegninger i brystet, pannen, halen og labbene.

Hannene skal ha en skulderhøyde på 46–52 cm og veie ca. 12–15 kg, og tispene skal ha en skulderhøyde på 42–46 cm og veie ca. 10–13 kg.

Podenco galego er en meget hurtig hund med god stamina. Den beveger seg lett og uanstrengt og har en hoppende galopp.

[rediger] Bruksområde

Podenco galego er en utpreget jakthund for småvilt, og da spesielt kanin, hare, rødrev og rapphøne. Den bruker både syn, lukt og hørsel like aktivt når den jakter. Rasen skal også være en glimrende apportør av skadd eller dødt vilt. Rasen er kjent for å ha en meget god luktesans, som den villig bruker. På grunn av den ypperlige luktesansen og viljen til å bruke den, har denne hunden også kvaliteter som ettersøkshund, sporhund, redningshund og mye mer. Den er også en ypperlig vakthund.

[rediger] Lynne og væremåte

Podenco galego regnes som en svært aktiv hunderase. Den krever mye mosjon og nok av psykiske utfordringer for å trives. Som familiehund passer den best for jegere og svært aktive hundefolk, som helst bør ha god erfaring med primitive hunder. Den er naturlig skeptisk til fremmede og vil vokte eget domene mot inntrengere. Den binder seg gjerne til en tydelig leder, som den vil være totalt hengiven og lojal mot. Som familiehund regnes den som flink med egne barn.