Projisering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Projisering defineres i psykologien som overføring av ubehagelige tanker og hendelser på andre personer som ofte står en nær. Fenomenet oppstår når egne forestillinger blir for tunge å bære og den dårlige samvittigheten lesses over på andre.
Mer eller mindre grad av projisering foregår i alle sosiale grupper. Overdreven selvhevdelse er sykelig og betegnes i ekstreme tilfelle som psykopati.
Den kliniske betydningen av begrepet gjelder mennesker som legger sin egen deltagelse (som oftest i negativ forstand) i noe over på en annen – med andre ord bebreider andre for ting for det han selv har gjort. Ofte har individet en forestilling om seg selv som «perfekt» eller uangripelig i forhold til kritikk eller negative handlinger. Dette trenger dog ikke være objektivt negative referanser, men sikter mer på hva det enkelte individet refererer til som negativt/dårlig/uheldig i referanse med sin egen person.
Klassiske eksempler på projisering er pygmalion i klasserommet og hakke-kyllingen. Alle grupper vil relativt raskt velge en leder og en eller flere syndebukker. Dette fenomenet er godt beskrevet i den klassiske romanen "Fluenes Herre".