Provisorisk anordning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Provisorisk anordning er en midlertidig regel med lovs kraft vedtatt av regjeringen (Kongen i statsråd). Den kan kun vedtas når Stortinget ikke er samlet, og hjemmelen til å gi provisoriske anordninger er gitt i Grunnlovens § 17. Denne tillater provisoriske anordninger på områder som angår «Handel, Told, Næringsveie og Politi».
Innhold |
[rediger] Tidsmessig begrensning
En provisorisk anordning kan ikke ha lenger varighet enn til neste ordentlige storting blir oppløst. Stortinget kan imidlertid forkaste en anordning så fort det trer sammen.
[rediger] Historisk anvendelse
[rediger] Første og andre verdenskrig
Både under 1. og 2. verdenskrig ble det gitt en rekke provisoriske anordninger. Under tyskernes okkupasjon vedtok regjeringen i London mange bestemmelser utover det som er hjemlet i Grunnlovens § 17. 17. august 1945 ble den første dødsdommen i landssvikoppgjøret iverksatt etter en provisorisk anordning gitt av regjeringen Gerhardsen samme dag.
[rediger] Nyere tid
I nyere tid gis provisoriske anordninger vanligvis for å avverge arbeidslivskonflikter med store samfunnsmessige konsekvenser (tvungen lønnsnemnd). Et eksempel på annen anvendelse var da regjeringen Jagland 18. juli 1997 i forbindelse med konflikter i MC-miljøene, den såkalte MC-krigen, vedtok oppholdsforbud på visse steder for å verne om liv og eiendom.
