Psevdonym

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et psevdonym (også: pseudonym, fra gresk ψευδώνυμο, «falsk navn») er et fiktivt navn, brukt som dekknavn av en person som et alternativ til dennes riktige navn. Begrepet blir også kalt nom de plume når det gjelder en forfatter som ikke ønsker å bruke sitt eget navn ved publisering. Pseudonymer brukes også av skuespillere, idrettsfolk, musikere o.a.

[rediger] Motiver

Begrunnelsen for psevdonym kan være ulik:

For skuespillere og musikere er det ofte ønskelig å velge et kort, slående artistnavn som er lett å huske - og skrive.
For kunstnere i andre sjangre kan det dreie seg om et ønske om å iscenesette seg selv som en del av et kunstnerisk uttrykk. Et nærliggende tilfelle er den norske transvestitten Esben Benestads kvinnelige dekknavn Esther Pirelli, oppkalt etter et faktisk «dekknavn»: den italienske gummidekkprodusenten Pirelli.
For forfattere kan psevdonymet være begrunnet i ønsket om anonymitet. Det mest slitesterke norske «anonym-psevdonym» er Mari Osmundsen, men også Kim Småge og Arthur Omre var opprinnelig psevdonymer før forfatterne tok disse navnene også privat.
Kvinner har lenge brukt mannlige eller tvetydige psevdonym. Fra 1800-tallet kjenner vi til at både norske Hanna Winsnes og den franske forfatteren Amandine-Aurore-Lucile Dupin følte at (deler av) deres forfatterskap brøt med en tradisjonell kvinnerolle. De valgte henholdsvis psevdonymene Hugo Schwartz og George Sand. Det mest kjente halv-psevdonymet i vår tid er britiske J.K. Rowling, som trodde at leserne ville foretrekke en mannlig forfatter av bøker med en gutt som hovedperson, og derfor maskerte seg ved å bruke initialene.
En tradisjon er at forfattere bruker ulike navn for ulike deler av sitt forfatterskap. Både Andre Bjerke, Ruth Rendell og Agatha Christie brukte ulike navn avhengig av hvilken genre de skrev i.

[rediger] Karakteristiske trekk

Det finnes flere sedvaner for psevdonym.

Innvandrere til engelskspråklige land velger ofte et engelskklingende navn for å unngå språkfeil eller skepsis for opprinnelig nasjonalitet. Kjente eksempler er: Joseph Conrad (Teodor Józef Konrad Korzeniowski) og Rita Hayworth (Margarita Carmen Cansino).
Amerikansk-klingende navn anses også ellers egnet til å skape gunstige assosiasjoner. Den danske forfatteren Karen Brunés valgte psevdonymet Tom Hill til sin serie med tolv ungdomsbøker om Davy Crockett, mens Sven Elvestad valgte Stein Riverton som forfatternavn på sine kriminalromaner.
Bokstavrim er vanlig: Bernard Borge, Brynjolf Bjarme, Marilyn Monroe
Man velger ofte navn som er meningsbærende eller har tydelige assosiasjoner: Jo Tenfjord ga ut ungpikebøker under navnet Guri Gla.

[rediger] Kollektivpsevdonym

En variant av psevdonym er «kollektivpsevdonym» eller upersonlige psevdonym. De mest kjente eies av Stratemeyer-syndikatet og ble brukt på deres seriebøker om bl.a. Hardyguttene (Franklin W. Dixon) og Frøken Detektiv (Carolyn Keene), med flere forfattere som opprinnelig var pålagt anonymitet.

John Donner og Helene Holst-Hammerfeldt er norske kollektivpsevdonym med kjente opphavspersoner. John Donners 13 bøker i Sommerset-serien ble skrevet av Ragnar Hovland, Einar Økland, Per Olav Kaldestad og Sigbjørn Heie; mens de tre forfatterne May Grethe Lerum, Anne B. Ragde og Trude Brænne Larssen skrev hver sin av bøkene i serien Emilies tid.

Nom de plume er et pseudonym valgt av utgiveren. Nom de plume er et franskspråklig uttrykk.