Pterobranchier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Pterobranchier | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pterobranchia |
| Norsk(e) navn: | pterobranchier |
| Hører til: | deuterostomier, bilaterier, dyr |
| Antall arter: | 16 |
| Habitat: | marint (bentisk) |
| Utbredelse: | alle verdenshav |
| Delgrupper: |
|
Pterobranchier (av gresk πτέρον [pteron] = «vinge», βράνχια [branchia] = «gjelle») er en liten gruppe bestående av sessile marine dyr. Enkeltdyrene er veldig små (omlag 0,5 mm), men danner kolonier som kan bli opptil 30 cm store. Koloniene består av rør som er laget av kollagen (et protein).
Dyrene er ellers kjennetegnet ved at de har to til ni «armer» med små tentakler som de filtrerer næringspartikler ut av vannet med. «Hodet» (prosoma) danner et plateaktig såkalt rostralskjold eller «krypesåle» som dyrene kan holde seg fast med. Tarmen er U-formet. Kroppen har, som hos andre deuterostomier, et coelom (en sekundær kroppshule) som er delt i protocoel, mesocoel og metacoel.
Søstergruppen til pterobranchiene er sannsynligvis enteropneustene. Disse to gruppene gar også under samlebetegnelsen hemikordater («halv-ryggstrengdyr»), fordi de i en del egenskaper ligner på ryggstrengdyrene. De ser likevel ut til å stå pigghudene nærmest.
