Ptolemaios II av Egypt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ptolemaios II Filadelfus (309–246 f.Kr.) var konge i Egypt og sønn av Ptolemaios I. E.J.Bickermann (Chronology of the Ancient World, 2nd ed. 1980) setter datoen for hans død til 29. januar.

Hans eldre bror Ptolemaios Keraunos fant kompensasjon ved å bli konge i Makedonia i 281 f.Kr., men forsvant i den galliske invasjonen i 280-79 (se Brennus).

Han begynte sitt styre som medregent med sine foreldre Ptolemaio I og Berenike I fra 288–285 f.Kr.

Ptolemaios opprettholdt et enestående hoff i Alexandria. Men Egypt ble ikke spart for kriger. Magas av Kyrene startet krig med sin halv-bror (274 f.Kr.), og Antiokus I Soter, sønnen til Seleukos som ønsket Palestina, angrep kort tid etterpå. To eller tre år med krig etterlot Egypt som den dominerende sjømakten i det østlige Middelhavet. Ptolemeienes maktsfære strakte seg over Kykladene til Samothrakia og havnene og kystbyene til Kilikia Trakea, Pamfylia, Lykia og Karia var hovedsakelig under Ptolemaios kontroll.

Seieren som Antigonus, kongen av Makedonia, vant over hans flåte ved Kos (mellom 258 og 256) forstyrret ikke lenge hans kommando over Egeerhavet. I den andre krigen med Seleukide-riket, under Antiokus II Theos (etter 260), led Ptolemaio betydelige tap langs kysten av Lilleasisa og han gikk med på en fred der Antiokus giftet seg med hans datter Berenike (ca 250).

Ptolemaios' første kone, Arsinoë I, datter av Lysimakhos, var mor til hans legitime barn. Etter at hun ble forkastet, giftet han seg, antagelig av politiske årsaker, seg med sin søster Arsinoë II, enken etter Lysimakhos, ved en egyptisk skikk som var forkastelig i gresk moral.

Materiellet og den literære storheten til det alexandriske hoffet var på sin høyde under Ptolemaios II. Storheter og glade religioner blomstret. Ptolemaios erklærte sine foreldre og søsterkone, etter hennes død (270), guder som Filadelfus. Dette etternavnet ble brukt i senere generasjoner for å hedre Ptolemaio II selv, men antagelig tilhører det kun Arsinoë, ikke kongen.

Kallimakhos, som ble gjort til vokter av biblioteket, Theokritos og en mengde mindre poeter, forgudet ptolemei-familien. Ptolemaio var ivrig etter å gjøre biblioteket større og å ta vare på forskning. Han fikk merkelige dyr sendt fra land langt borte til Alexandria. Men, som entusiast av hellenistisk kultur, ser han ut til å ha vist liten interesse for den innfødte religionen.

Tradisjonen som ble tatt vare på i de pseudografiske brevene til Aristeas som forbinder Septuaginta-oversettelsen av det gamle testamentet til gresk med hans beskyttelse, er antagelig ikke historisk. Ptolemaios hadde mange brilliante elskerinner, og hans hoff, storslagent og uten moral, intelektuelt og kunstig, har blitt sammenlignet med det i Versailles til Ludvig XIV.