Ra (geologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Begrepet Ra har andre betydninger.

Et ra er en endemorene fra istida.

Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av istida, kunne den stoppe i flere hundre år av gangen, den kunne også gjøre nye framrykkinger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille samla det seg opp materiale som isbreen førte med seg fra innlandet: stein, grus, sand og leirepartikler. Endemorenene er dels avsatt på land, dels er de avsatt i havet. Når så isen trakk seg videre tilbake ble dette liggende igjen som en svær voll i landskapet. En kan identifisere flere ra-trinn i Norge, de eldste ligger ytterst mot havet og i havet, de yngste ligger i fjelldalene.

Innhold 1 Begrepet ra 2 Ra-trinnet 3 Raet og Ra-veien 4 Naturvern på raet 5 Flere ra enn raet

[rediger] Begrepet ra

Begrepet ra brukes dels som et generelt begrep om endemorener, dels brukes begrepet mer presist om Skandinavias største endemorene som kalles ra-trinnet eller Raet. Ra-trinnet ble avsatt for ca. 10.000 år siden. Begrepet Raet brukes som et egennavn i Vestfold og Østfold. Der er den geologiske formasjonen Ra-trinnet svært synlig og velkjent.

Begrepet Ra stammer fra gårdsnavnet Ra i Horten kommune, en gård som ligger plassert på den store endemorenen.

I dag tar vi kunnskap om morener og isbreer som en selvfølgelig ting, men kunnskapen om dette er ikke mer enn ca. 150 år gammel. Geologisk forskning omkring morenedanning under istiden tok til midt på 1800-tallet, og det tok lang tid før man kom fram til en forståelse for hvordan ra-trinnet danner en sammenhengende linje fra Finnland rundt hele Sverige og Norge til Kolahalvøya.

[rediger] Ra-trinnet

Ra-trinnet kan følges langs kystene helt fra Finnland til Nord-Norge, noen steder i sjøen, andre steder på land. Fra Sverige følges ra-trinnet inn i Østfold, det krysser Oslofjorden ved Jeløya og kommer opp i Horten, fortsetter gjennom Vestfold, følger riksvei 311 til Gulli, deretter gamle E18 til Larvik, gjennom Bøkeskogen, over Farriseidet og fortsetter utover Brunlanes, går ut i sjøen og er synlig over havnivå som øyer langs Telemark og Aust-Agder, Mølen, Jomfruland, Merdø og Jerkholmen. På Hasseltangen øst for Fevik i Grimstad går ra-trinnet på land og fortsetter vestover til Rogaland og langs Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Ra-trinnet demmer opp flere innsjøer. I Østfold er Vannsjø dannet på denne måten og i Vestfold gjelder dette både Borrevannet, Goksjø og Farris.

[rediger] Raet og Ra-veien

Raet brukes som stednavn for store deler av raet gjennom Østfold og Vestfold.

Toppen av morenen har vært brukt som vei fra forhistorisk tid, og noen steder kalles veien Ra-veien. E18 fulgte lenge denne gamle traseen i Vestfold fra Sem til Farriseidet. Nå følger veien i hovedtrekkene en trase på innsiden av raet. I Østfold følger E6 raet fra Halden til Moss. Stedet Helgeroa i Vestfold, nær Mølen, der raet går ned på sjøbunnen, ble et sentralt sted kommunikasjonsmessig en periode nettopp fordi stedet lå der den naturlige veien i retning østover gjennom Vestfold begynte.

Ra-veien er et kjent begrep både i Vestfold og Østfold. Ra-veien brukes som gatenavn langs deler av gamle Sørlandske hovedvei, E18, bl.a. i Tønsberg kommune.

[rediger] Naturvern på raet

Flere området av raet er vernet som landskapsvernområder og naturreservater.

I Vestfold er bl.a. Mølen i Brunlanes vernet.

I Arendal kommune i Aust-Agder ligger Raet landskapsvernområde, som dekker store deler av kommunens kyst. Hasseltangen landskapsvernområde ligger der raet går opp på fastlandet i Grimstad kommune. Deler av verneområdene er naturreservater.

[rediger] Flere ra enn raet

Et eldre morenetrinn kalles Tjøme-Hvaler-trinnet og er ca. 12.000 år gammelt. Et yngre trinn er Ås-Ski-trinnet som danner terskelen for Indre Oslofjord. Flere generasjoner yngre trinn er avsatt på Østlandet.