Ragnvald av Ivarætten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ragnvald (død 921) var en norrøn-gælisk høvding av Ivarætten. I irske annaler benevnes han Ragnall Uí Ímair. Han var aktiv i Irland, Northumbria og områdene rundt Irskesjøen på begynnelsen av 900-tallet. Det er mulig at han var bror til Sigtrygg Caech.
Ragnvald var en leder innenfor Ivarætten, sannsynligvis den fremste innenfor ætten etter av Ivar, konge av Dublin til 902, ble drept i et slag i Strathearn i Skottland i 904. Han kan ha gjort krigstokt i Northumbria så tidlig som 910, og i 914 vant han et større slag mot skotter og engelskmenn ved Corbridge.[1] Samme år var han i følge Ulsterannalene på Man, hvor han vant et sjøslag mot Barid sønn av Ottar.[2]
I 917 kommer Ragnvald og Sigtrygg Caech som ledere for hver sin flåtestyrke til Irland. Ragnvald tar kontroll over Waterford, mens Sigtrygg lander lenger nord i Leinster. De møter motstand fra den irske overkongen Niall Glúndub, men han klarer ikke å forhindre at de etablerer seg. Sigtrygg tar kontroll over Dublin, men Ragnvald forlater Irland i 918. Han plyndrer Dunblane i Perthshire, og slår engelske og skotske styrker under Konstantin II av Skottland ved Tynemouth samme år. Fra 919 er han konge i Jorvik (dagens York), i 920 annerkjenner han Edvard den eldre som overkonge og blir selv annerkjent som konge av Northumbria. Ragnvald dør i 921, og blir etterfulgt som konge i Jorvik av Sigtrygg.[3]
[rediger] Litteratur
- Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf
- Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland pdf
- Annalene av de fire mesterne
- Inisfallen-annalene
- Ulster-annalene
