Diskusjon:Republikken Makedonia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
[rediger] Republikken Makedonia
Republikken Makedonia er en uavhengig stat på Balkan i sydøst-Europa som grenser til Hellas, Albania, Serbia og Bulgaria. På grunn av innvendinger fra Hellas mot statens konstitusjonelle navn, brukes i mange internasjonale sammenhenger benevnelsen Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM).
Landskapet Makedonia, som særlig var kjent i oldtiden som et mektig kongerike hvorfra Filip 2 (359-336) la under seg de greske bystater, har hatt skiftende grenser og tilhørt forskjellige stater gjennom tidene. Det er omstridt hvorvidt oltidens makedonere var grekere, slik dagens grekere hevder, eller om de var et eget indoeuropeisk folk. Etter å ha vært underlagt det osmanske herredømme, ble tyrkerne under den første balkankrig i 1912 fordrevet fra Makedonia. I 1913 ble landskapet delt mellom Serbia og Hellas, mens den serbiske delen i 1918 gikk inn i Jugoslavia. I 1945 fikk denne delen status som en av Jugoslavias seks delrepublikker.
Valget i 1990 ga et ikke-kommunistisk, nasjonalistisk flertall, men inntok en moderat linje i spørsmålet om Jugoslavias oppløsning. Etter at de føderale styrkene i 1991-92 forlot landet, ble Makedonia i realiteten selvstendig. På grunn av Hellas´ protester mot Makedonias navn, ble internasjonal anerkjennelse forhindret lenge. I 1993 ble FN-styrker utplassert langs Makedonias nordgrense mot Serbia, som første eksempel på utplassering av fredsbevarende styrker i et område hvor det er fred.
Republikkens første president var den tidligere partisan fra 2. verdenskrig og minister i Titos Jugoslavia, Kiro Gligorov, som med sin kloke ledelse klarte å holde de forskjellige folkegrupper samlet og landet utenom de blodige konflikter som herjet andre deler av det tidligere Jugoslavia.
Republikken kom særlig i fokus under Kosovo-krigen, da Makedonia i 1999 måtte ta imot over to hundre tusen albanske flyktninger. I 2001 ble Makedonia utsatt for en sterk kosovo-albansk offensiv som utviklet seg til krigstilstander. Etter megling fra NATO har situasjonen roet seg.
Av republikken Makedonias vel 2 millioner innbyggere, bor ca 450.000 i hovedstaden Skopje. Etnisk fordeler innbyggerne seg med ca 70% makedonere, ca 20% albanere, ca 4% tyrkere og ca 3% sigøynere. Sigøynerne har bedre forhold i Makedonia enn i noe annet europeisk land. De fleste innbyggerne (nærmere 70 %) er ortodokse kristne, mens den albanske minoriteten stort sett er muslimer.
Ca 25% av landets totalareal er jordbruksområder, og selv om det ikke utgjør mer enn vel 8% av sysselsettingen er jordbruk en viktig næring i Makedonia. Makedonsk vin blir en stadig mer interessant eksportartikkel. Den langt største sektoren er imidlertid industri. Landet har rike mineralforekomster, og særlig utvinnes det mye kull. Bly, sink, kobber og kromitt blir også utvunnet, mens forekomstene av jern, nikkel, sølv og gull ikke er helt utnyttet ennå.
I Makedonia finnes en rekke interessante og rikt utsmykkede klostre og kirker i bysantinsk stil. De mange prakfulle fresker, ikoner og treskjærerarbeider tilhører høydepunkter i verdens kirkekunst. Moderne billedkunst vokste først frem etter at landet ble en del av Jugoslavia fra 1918. Det ble skrevet litteratur på makedonsk fra 1800-tallet, men en egentlig kunstdiktning kom først etter 2. Verdenskrig. Landet har en rik folkemusikalsk tradisjon som inneholder elementer fra Makedonias historie og de mange ulike folkeslag som har slått seg til der.
I Norge har Republikken Makedonia generalkonsulat i Molde, representert ved generalkonsul Knut Ødegård
Hvorfor ligger denne informasjonen her på diskusjonssiden? --Tokle 15. jan 2006 kl.01:58 (UTC)
