Rhyton
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et rhyton (flertall rhyta, gresk ῥυτόν) er i gresk keramikk et drikkekar. Grunnformen er et dyrehode, men de blir også kalt for drikkehorn. Halsen er ofte rikt dekorert, gjerne med motiver knyttet til drikkekultur.
Ordet rhyton antas å komme fra indoeuropeisk *sreu-, «å helle». Mange rhyta har en bred topp hvor man øste inn vin, og et hull i den andre enden som man holdt for med tommelen. Når man ville drikke åpnet man for hullet, og drakk omtrent på samme måte som man drikker fra et vinskinn, ved å helle vinen ned i munnen. Denne bruksmåten er bekreftet gjennom avbildninger i klassisk kunst. De eldste rhytai hadde antagelig ikke et hull nederst, men dette ble tatt i bruk i mykensk tid.
I mykensk gresk brukes ikke ordet rhyton, men keras, som betyr «horn». På tavle 231 i fra Knossos (K872) er det skrevet ke-ra-a[1] kombinert med ideogrammet for okse.
[rediger] Referanser
- ^ Ventris & Chadwick, Documents in Mycenaean Greek, 2. utgave, s 330