Rikskonsertene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rikskonsertene ble etablert i 1967 på initiativ av Norsk Kulturråd, med hovedformål beskrevet som følger: «Rikskonsertene skal gjøre levende musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for alle mennesker i landet.». Organisasjonen hadde sin åpningskonsert i Hammerfest skoles aula, den 4. januar 1968, med artistene Liv Glaser, Eva Knardal, Kjell Bækkelund, Robert Levin og Arve Tellefsen, samt Åse Nordmo Løvberg.
Det er i dag underlagt Kirke- og kulturdepartementet, og har fortsatt som hovedansvar, å gjøre variert musikk og kultur, dog i mer varierte former enn opprinnelig, tilgjengelig for hele landet. Rikskonsertene engasjerer årlig 800 artister gjennom over 9000 konserter i alle landets 433 kommuner (2005), både for skoler og barnehager.
De senere årene har de i økende grad åpnet opp for andre arenaer, og forestår åpne konserter for publikum ellers, for eksempel Oslo World Music Festival og «P3Sessions» i samarbeid med radiokanalen P3. De samarbeider også med Alarmprisen om den årlige Turnéprisen. De senere årene har de arbeidet for å fremme nye unge utøvere både innen jazz og klassisk.
Direktørstillingen er på seksårige åremål, og var i to åremålsperioder besatt av Einar Solbu, som dog nylig ble etterfulgt av Åse Kleveland. Administrasjonen er på omtrent 50 ansatte, og Nina Badendyck leder styret, Helge Skansen er konsertansvarlig, komplementert av Geir Salvesen med spesielt ansvar for barnekonserter. Veslemøy Rysstad er informasjonsansvarlig.
Rikskonsertene er også ansvarlig for å ha etablert skolekonsertprosjektet på 90 tallet Klangrikt Fellesskap
