Sagnet om Fløtt Fløan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sagnet om Fløtt Fløan handler om en mannsperson fra gården Fløan i Stjørdal. Ingen vet akkurat hvor gammelt sagnet er, men Fløan kirke, Sverige og Forbordsfjellet er nevnt. Om Fløtt Fløan var en virkelig person er usikkert, og ingen forskning på sagnet er blitt gjort. Sagnet regnes ofte for å være fra perioden like etter vikingtiden frem mot svartedauden. Navnene (som f.eks. Forbordsfjellet) kan nok ikke gi noen skikkelig forklaring på sagnets alder, ettersom navnene, med stor sannsynlighet, har blitt endret på i årenes løp. Sagnet nevner også at Fløtt var klokker i den nevnte kirken. Om han også var storbonde på Fløan er også mulig, og hvis sagnet er eldre enn antatt, var nok Fløtt Fløan en svært så mektig person. Fløan var nemlig et høvdingesete i lang tid.

[rediger] Sagnet

"En gang ved juletider skulle klokkeren i Fløkirka, Fløtt Fløan, ha seg øl til jul. Gjær var det dårlig med, Fløtt måtte til Sverige. For at han skulle rekke tilbake før selve julekvelden måtte han ha noen «magiske» ski. Skiene måtte lages av et to-stammet bjørketre ved fullmåne. Disse skiene gikk av seg selv, og de gikk like fort opp som ned. Fløtt lagde skiene, og snart var han på vei opp Forbordsfjellet.

Nesten ved toppen av fjellet møter han ei stor og stygg trollkjerring. Han spør henne om hun kan selge ham gjær, noe hun sier ja til. Trollkjerringa gir Fløtt gjæret og får betalingen. «Som et vennskapstegn skal du få smake på mitt eget brygg», sa trollkjerringa og rakte Fløtt et forgylt beger. Fløtt kunne med en gang se at brygget var trollbrygg og svært giftig.

Fløtt tok begeret, lot som han drakk, og slengte med ett innholdet over skuldra. Brygget landet bakerst på Fløtts ski, og skiene begynte å etse bort der trollbrygget hadde landet. Fløtt slengte gjæret i ryggsekken, og med ett så trollkjerringa at deler av skiene hadde etset bakerst. Hun ble så sint at hun rev av seg foten som hun kastet etter Fløtt.

Fløtt styrtet nedover fjellsiden mot Fløan, og trollkjerringas fot landet ved gården Hammer. Steinen som ligger der kalles i dag «Trollfoten». Trollkjerringa døde like etter at hun hadde mistet foten, og da trollgubben selv kom ut og så at kjerringa var død, tok han opp en diger stein. Han så at Fløtt var på vei ned i en forrykende fart, og kastet steinen etter ham. Han bommet, men steinen ble liggende ikke langt fra den nåværende gården Fløan Vestre. I mellomtiden nådde Fløtt fram til kirken, og begynte å ringe med kirkeklokkene. Trollet ble gradvis til stein, og i et siste forsøk på å knuse kirken, kastet han to større steiner. Den ene havnet i fjæra ved Rykkja (Røkke), og den andre havnet opp på berget ved kirken. Deretter kunne Fløtt brygge seg øl til jul. Steinene, inkludert den forsteinede trollfoten, ligger der den dag i dag..."