Schloss Monbijou
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schloss Monbijou var et slott i bydelen Mitte i Berlin, beliggende på Spree-øyen rett ovenfor Berliner Dom. Det var et av Hohenzollernfamiliens slott i Brandenburg-Preussen.
I 1649 befalte «den store kurfyrsten», Fredrik Wilhelm I av Brandenburg, at området skulle anlegges som en have med et lite sommerhus for hans gemalinne, kurfyrstinne Dorothea Sophie av Brandenburg. Fra 1700 ble havehuset utbygget til lystslott, som ble kalt Mon Bijou (fransk for «min juvel»). Slottet ble fra 1712 residens for kronprinsessen, den senere dronning Sophie Dorothea av Preussen, som var gift med Fredrik Vilhelm I av Preussen. I de følgende årtiene ble slottet gjennom tallrike utbyggelser utvidet til den tidobbelte størrelsen av den opprinnelige bygningen. Slottet hadde en egen kai ved Spree, da de kongelige ofte fortrakk å komme med båt på kanalen fremfor å bruke de humpete veiene. I 1717 logerte tsar Peter den store av Russland i to dager på slottet med sin hoffstat. Ifølge samtidige beretninger skal russerne ha forlatt slottet «i fullstendig ruinert tilstand». Etter dronning Sophie Dorotheas død i 1757 var slottet i flere år ubebodd, før det i 1786 kom i besittelse av dronning Friederike Louise av Preussen, Fredrik Vilhelm IIs gemalinne. Hohenzollernfamilien samlet i slottet en betydningsfull maleri-, smykke- og porselensamling. I 1877 bestemte kong Wilhelm I av Preussen å åpne Schloss Monbijou med 42 saler for offentligheten som Hohenzollernmuseum. Også etter at Tyskland og Preussen ble republikker i 1918 ble Hohenzollernmuseet beholdt. Under den annen verdenskrig ble slottet i mai 1944 ødelagt av et anglo-amerikansk bombeangrep. Under DDR-tiden ble ruinene fjernet mellom 1959 og 1960, og slottsparken forvandlet til offentlig grøntareal. Området kalles idag Monbijoupark.
