Selje kloster
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Selje kloster er navnet på noen ruiner på øya Selja ved foten av Stadhalvøya.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Øya Selja ligger bortimot 15 minutter med båt fra Selje. Øya er omlag 9 km2 og består av skog og fjell, men det mest særegne er ruinene av Selje kloster som ligger og vitner om at tettstaden Selje en gang var et av de viktigeste bispesetene i landet. På utsiden av Selja er den store St.Sunnivahola, der St. Sunniva i følge legenden døde. Nede på sletten ligger ruinene av Kristkirken/Albanuskirken. Navnet har den etter at den ble vidg til den engelske helgenen St. Albanus, bror til St. Sunniva. Selve klostertårnet står fortsatt intakt.
[rediger] Merkepunkter
- Det første bispesetet på Vestlandet.
- Verdens minste bispedømme.
- Det første pilegrimsmålet i Norge.
- Den helbredende St. Sunniva-kilden.
[rediger] Historie
Historien går tilbake til før år 1000 e.kr. med Mikalskyrkja (eller Salen), vigd til Erkeengelen Mikael. Resten ligger i St.Sunnivahola. Ruinene av det første klosteret nede på sletta stammer fra 1200-tallet. Da bispesetet ble flyttet fra Selje til Bergen i år 1170 tok benediktinarmunkene over Albanuskirken. Da munkane kom til Selja tidlig på 1100-tallet, kan det første klosteret ha vært bygd i tre. På 1300-tallet var klosteret på Selja en av det viktigeste kirkestendene i landet. På denne tiden ble det også drivet ‘hotellvirksomhet’ for skipsmannskap og andre som måtte vente på godvær for å komme rundt Stad.
Ingeniør Cato Enger ledet oppmålings- og restaureringsarbeidet på klosteret i 1930-årene.
Den dag i dag blir klosterruinene benyttet til kirkelige handlinger som messer og vigsler.
