Sigmund Grønmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sigmund Grønmo (født 28. mars 1947) er siden 2005 rektor ved Universitetet i Bergen. Grønmo er opprinnelig odelsgutt fra Sømna på Helgelandskysten.

Grønmo har magistergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1971), men er bedre kjent som sosiolog. Tyngdepunktet i Grønmos forskning er innenfor økonomisk sosiologi, tidssosiologi og samfunnsvitenskapelig metode. Han har særlig vist interesse for nettverkstilnærminger og strukturelle analyser. Grønmo er forfatter av flere bøker og en rekke artikler i norske og internasjonale tidsskrifter. Norske og nordiske studenter innen samfunnsfag stifter bekjenstkap med Grønmos samfunnsvitenskapelige tenkning gjennom boken Samfunnsvitenskapelige metoder (2004). Grønmo er tidligere redaktør av Sosiologisk Årbok. Han er nå medlem av redaksjonsrådene for tidsskriftene Consumption, Culture & Markets, Sosiologisk tidsskrift og Tidsskrift for samfunnsforskning.

Fra 1990 har Grønmo vært professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere vært professor ved Handelshøyskolen BI, dosent og professor II i sosiologi ved Universitetet i Oslo, forskningssjef ved Fondet for markeds- og distribusjonsforskning, og vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsforskning. Hans internasjonale erfaring omfatter gjesteprofessoropphold Dalhousie University, Illinois State University, University of California og University of Queensland.

Før han ble rektor ved Universitetet i Bergen har Grønmo har innehatt flere universitetspolitiske verv. Han har vært instituttstyrer ved Sosiologisk institutt, samt prodekanus og dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Grønmo stilte til valg som rektor ved Universitetet i Bergen i 1997, men tapte for Kirsti Koch Christensen og måtte nøye seg med vervet som prorektor, et verv han ikke stilte til gjenvalg til i 2001. I 2005 ble Grønmo imidlertid valgt med overlegen margin på et Kvalitetsreformkritisk program. Han er valgt frem til 2009.

Grønmo har vært preses i Selskapet til vitenskapens fremme, styreleder i NIFU-STEP, styremedlem i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Universitets- og Høyskolerådet, medlem av Nordisk forskningspolitisk råd og medlem av forskningskomiteen i European University Association.

Mellom 1968 og 1969 var han leder for Sosialistisk Ungdomsforbund, og sto i denne egenskapen i spissen for å løsrive organisasjonen fra Sosialistisk Folkeparti. Etter at han gikk av som leder ble han i 1970 valgt til leder av Det Norske Studentersamfund ved Universitetet i Oslo, og i 1971 fullførte han sin magistergrad i samfunnsfag. Han trakk seg etter dette fra politikken for å søke en akadeisk karriere.